Revolusjonen på benken

Revolusjonen på benken

Sommerens IT-sensasjoner var det Microsoft som sto for. Først sendte Steve Ballmer ut et nettbrev til alle sine 57.000 ansatte om at driftskostnadene skal kuttes med en milliard dollar neste år. Og det i ett av verdens mest lønnsomme selskaper som rett og slett har pinlig mye cash.
Kort tid etter kom den andre, enda mer oppsiktsvekkende nyheten. Microsoft velger, for første gang i historien, å dele ut aksjeutbytte som synes. Det gjør de med beskjed: 75 milliarder dollar over 4 år. MYE penger, omtrent en fjerdedel av selskapets markedsverdi.

Til sammenligning: Microsoft omsatte i fjor for 36 milliarder dollar og hadde 7,4 milliarder i resultat. Pengebingen har vokst til ca 60 milliarder dollar. Den øker med 1 milliard i måneden. Ledelsen sier at de har mer penger på bok enn det finnes prosjekter å bruke dem på. Et luksusproblem, sier du?

Microsofts problem er innovasjonstørke. Historien viser at Microsoft aldri har vært særlig nyskapende, men alltid utnyttet sine ressurser hardhendt og med stor kløkt. Med sine 24 år er Microsoft verken ungt eller gammelt. Selskapet driver forretning på dusinvis av områder, er pengestint, monopolistisk og mektig. Omsetningen og aksjekursen ligger stabilt. For svingende, det begynner faretruende å ligne på et hundre år gammelt konsern innen baby food! Fet, fornøyd og fireogtjue? Ballmers nettbrev prøver å riste litt liv i troppene.

Det er ikke bare Microsoft som lider av innovasjonstørke, hele bransjen gjør det. Nyskapning skjer bare i forbrukermarkedet. Vi kan chatte og underholde oss i hjel med nye, geniale dippedutter. Men det er lenge siden det har skjedd noe radikalt i bedriftsmarkedet. Gartner kaller perioden 2003-2006 en stille tid, både kundene og produsentene er opptatt med å forbedre det de allerede har. Raskere, bedre, mindre ) og først og fremst billigere skal det være.

Tar vi den positive varianten, er dette stillheten før stormen. Men skal veksten i bedriftsmarkedet ta fart igjen, må det til et gjennombrudd. I boka "The innovator´s dilemma" lærte Clayton Christensen oss at det finnes to typer teknologier, en forbedrer det som allerede finnes, den andre river ned det etablerte og viser nye perpektiver. Han kalte den siste "disruptive". Skal vi kalle det destruktiv eller revolusjonær?

Internettet var kroneksemplet på destruktiv teknologi, alt måtte bygges opp på nytt, webifisert. Nettet utløste en enorm investeringsbølge. Christensen fortalte også at produsenter som har vokst seg store på eksisterende teknologier, er livredde for revolusjoner. De foretrekker en stille evolusjon: Nye releaser jevnt og trutt som forbedrer stoda litt og litt. Holde kundene fornøyd så de fortsetter å investere i produktene. Kundene liker heller ikke revolusjoner, de koster så mye. Det gjelder å sitte rett i båten. Helt til en ny aktør kommer på banen med en gjev idé og ingen kunder å ta hensyn til. Det er da ting begynner å skje. nn Det er lenge siden vi har sett noe revolusjonært i bedriftsmarkedet. Siden den euforiske perioden rundt århundreskiftet har alt dreid seg om en verdensøkonomi i ulage. Kriger, terrorister, oljebrønner i brann - det har ikke akkurat invitert til de store investeringer. Heller kutte kostnader, vente, se det an.

Men det har gått mye bedre enn pessimistene spådde. Resultatet er at de store konserner tjener rått og sitter på pengebinger som de ikke riktig vet hva de skal gjøre med. En ting de i alle fall ikke gjør, er å ansette folk. Produktiviteten stiger rekordartet, de som har jobb produserer mer og mer, det er ikke behov for nyansettelser, sier toppsjefene. Følelsen av usikkerhet består, ikke minst i USA, og engstelige folk foretrekker penger i skuffen fremfor prosjekter. Det er alltid hundre gode grunner for ikke å gjøre noe.

Det er vanskelig å få øye på den revolusjonerende teknologien som alle bedrifter bare må ha. Gartner tror at flere teknologibølger som topper seg samtidig vil utløse den nye 8hundreårsbølgen8. Når da? Ikke før 2006 eller 2007. Frem til da vil bedriftsmarkedet fortsette å vokse langsomt. Microsofts aksjonærer får vel investere penga sine i andre selskaper.