Ringingens herre

Ringingens herre

Må ha det. Bare må ha det. Det er ingen tvil om at Ip-telefoni er fremtiden, men overgangen vil ikke skje så brått som entusiastene tror, ventelig over en 3-5 års periode. Hvorfor så seint? Fordi det må applikasjoner til.

Ip-telefoni (eller Voice over IP, VoIP) betyr å dele opp telefonsamtaler i små digitale pakker og sende dem over datanett, lokalnettet og Internettet, istedenfor spesielle kanaler for talesamband. Overføring av tale i datapakker har vært brukt i minst ti år, det gjør mulig å overføre mange samtaler samtidig over én kanal. Det nye er å bruke ip-protokollen, som ruter trafikken på Internettet, også til å styre talesamband.

Skal en bedrift ta i bruk VoIP, må den ha både hussentraler og apparater som passer. Minst halvparten av de hussentraler som leveres i dag understøtter både klassisk og IP-telefoni, men eldre sentraler (basert på Time-Division Multiplexing) gjør ikke det. Et skifte vil nesten bestandig bety nyanskaffelser i hussentraler. Straks eller senere, avhengig av hvor i investeringssyklusen bedriften er. Å skifte ut alle apparater er en større sak, det vil ta noen år. Det er derfor Gartner tror at overgangen til IP ikke vil skje på et blunk.

Tradisjonelle hussentraler funker stort sett utmerket, så lenge det er snakk om å ringe telefonsamtaler. Fornuftige bedrifter vil gjerne ha en økonomisk begrunnelse for å skifte fra noe som er kjent og brukbart, de hopper ikke på det som er teknisk sett lovende. Det er vanskelig å begrunne en nyinvestering i VoIP hvis man bare har kostnadsbesparelser å argumentere med. På en eller annen måte må det komme merverdi inn i bildet. Merverdi som har forretningsmessig, ikke bare teknisk betydning. At man kan bruke sitt telefonapparat til å ringe med nesten like god kvalitet som før, er ikke en slik begrunnelse.

Hussentraler har for lenge siden sluttet å være mystiske bokser med telespesifikt innhold, de er blitt programmerbare datamaskiner. Og på datamaskiner kan man som kjent kjøre applikasjoner. Før eller senere kommer det til å dukke opp geniale applikasjoner, og vi vil ikke skjønne hvordan vi klarte oss uten dem. Dette har ikke skjedd riktig ennå, synes jeg, en telefon er fortsatt bare en telefon. Men teleprodusentene har begynt å levere lure programmer som skal bidra til den etterlengtede merverdien.

Her er det snakk om spesialiserte applikasjoner som det ikke er mulig å få til med klassiske sentraler. Utviklingen er i en tidlig fase, men det er annonsert produkter som f.eks. oppfatter hvilke ansatte som er på plass eller mobilt tilgjengelig og støtter samarbeidet mellom dem. Eksempler er Your Assistant fra Mitel, OpenScape fra Siemens og Converged Desktop fra Nortel.

Målsetningen er å øke produktiviteten, selv om jeg må innrømme at jeg ennå ikke kan se den helt store forskjellen til dagens konferansesamtaler. Det pleier å være slik at først kommer de generelle applikasjonene som en slags fortropp, og deretter de som er tilpasset ulike bransjer. Det er opplagt at detaljhandel har andre behov enn sykehus eller skoler. Først når disse forskjellene er forstått og kommet på plass på en måte som passer til norske (og ikke bare amerikanske) prosesser og arbeidsvaner, vil det komme fart i utviklingen.

Slike applikasjoner vil komme. Sammen med reduksjoner i kostnader vil de medvirke til en massiv overgang til VoIP. Nå kan bedriftene velge mellom tre alternativer. Det første er å få frem overbevisende kalkyler for at ip-telefoni vil være lønnsomt allerede i dag fordi det man har må skiftes ut uansett. Er regnestykket godt nok, kan de kaste ut de eksisterende hussentralene og apparatene og få nye på plass. Det andre er å fortsette med det de har, men hver gang de bytter ut en hussentral, passer de på å kjøpe en som også kan støtte ip-telefoni. Innfasing med andre ord. Og det tredje er å forsinke all investering i telefoni inntil en virkelig god begrunnelse for ip foreligger. Uansett hvilken vei de velger, må de starte med å se over lokalnettene, om de vil tåle taletrafikken i tillegg.

Overgangen til ip-telefoni er både uavvennelig og bra. Det er strategien som bør diskuteres. På samme måte som med migrasjoner i pc-parken, finnes det to alternativer: Skifte det som skiftes bør bit for bit til alt er borte eller gå for "the big bang". Valget bør skje ut fra forretningsmessige betraktninger.