Roboter på operasjonssalen

Roboter på operasjonssalen

Robotene er på full fart inn i norske sykehus. Kirurgene får bittesmå, tekniske partnere å samarbeide med mens de opererer, og må lære seg mye ny teknikk.
Miniatyrisering er fremtidens sykehusteknologi.

-- Roboter representerer en viktig del av fremtidens operasjonsstuer. Kirurgiske bevegelser vil i nær fremtid bli overført til små roboter, såkalte telemanipulatorer. Disse vil blant annet sørge for at tynne strukturer kan sys sammen og trenge gjennom der kirurgene ikke kommer til med vanlige operasjoner idag, sier professor og avdelingsleder ved intervensjonssenteret på Rikshospitalet, Erik Fosse.

Pasienter med prostatakreft er blant dem som kan dra nytte av dette.

En annen revolusjonerende utvikling vil, ifølge Fosse, bli roboter som utfører automatiske, preprogrammerte prosedyrer under operasjon. En eller annen form for bildeveiledning i forbindelse med inngrep vil benyttes i stadig større grad.

Legene mer passive

-- Dette er en trend som er i gradvis utvikling. Samtidig som legene etterhvert inntar en mer passiv rolle, vil matematikere og fysikere blir stadig mer delaktige. Teamwork mellom flere aktører og ikke bare kirurgene blir dermed et svært viktig element, både under behandling og operasjon av pasientene, fortsetter Fosse.

Han kan videre avsløre at moderne avbildningsteknologi som "magnetic resonance imaging" (MRI) og "positron emission tomography" (PET) vil sørge for at svært små strukturer og funksjoner, såkalt "molecular imaging", blir avbildet.

Flere på kortere tid

-- Hva er gevinsten ved denne robotiseringen?

-- Først og fremst bidrar de nye metodene til økt effektivisering av pasientbehandlingen. Flere behandles på kortere tid. Mens pasientene tidligere oppholdt seg på sykehuset i minst en uke etter operasjon, tilbringer de idag toppen tre dager, uansett omfanget av operasjon. Det er fort inn og fort ut. Den nye teknologien sørger dessuten for at vi kan se mange flere detaljer, noe som kan være svært avgjørende for pasienten. Etterhvert som sykehusene tilpasser seg den kirurgiske utviklingen vil operasjonen gagne både lege og pasient, tror Fosse.

Han legger imidlertid ikke skjul på at utviklingen byr på flere utfordringer.

Skepsis blant leger

-- Problemet med den robotiserte og bildedannende teknologien er at legene må forholde seg til flere alternative behandlingsmåter, samtidig som utstyret kontinuerlig må oppdateres. Det legger press på både økonomi og organisasjon. Kapitalkostnadene må bli en integrert del av sykehusøkonomien. Hvis ikke får vi et kjempeproblem. Høyteknologisk medisinering krever nedskriving, sier Fosse.

Professoren påpeker at radiologene vil vil få et større, mer avgjørende ansvar, samtidig som legene må lære seg nye prosedyrer i raskere tempo.

-- Hvordan stiller lege og pasient seg til de nye behandlingsmetodene?

-- Pasientene er positive. Men reaksjonene blant legene er delte. Mens mange arbeider for å utnytte mulighetene den nye teknologien gir, er andre mer avventende. Det viktigste er at helsevesenet finner trygge metoder for å innføre ny, høyteknologisk behandling. Det krever et tillitsforhold mellom leger og pasienter, samtidig som pasientsikkerheten må prioriteres i høy grad, sier Fosse.

Avdelingslederen legger dermed ikke skjul på at det legges press på legene som blir nødt til å lære seg de nye metodene. I dag blir 90 prosent av gallekirurgien i Norge utført som kikkhullsoperasjon. De som ikke behersker den nye teknikken, vil ikke kunne utføre fremtidige operasjoner.