Røverhistorier fra en superhacker

Røverhistorier fra en superhacker

Kevin Mitnick har hatt FBI på nakken. Men ikke alle mytene er sanne.

- Det er mange myter om meg. Folk som har skrevet bøker og laget filmer har funnet opp en del ting for å selge bedre, avslører Kevin Mitnick, hackerkjendis som har gått over til sikkerhetskonsulentbransjen.

Hans liste over hackermål er lange, men det er enkelte myter som verserer. Blant annet hevdes det fra enkelte røster at han har avlyttet FBI. Det mener han er en modifisert sannhet.

- Det var en venn av meg i 1992 som stilte mange unaturlige spørsmål. I stedet for å spørre hva jeg hacket, spurte han om hvem jeg jobbet sammen med, så jeg ble mistenkelig.

Derfor hacket Mitnick seg inn i systemene til Pacific Bell. Der kunne han avlytte hvilken samtale han ville. Men det var ikke FBI han var interessert i, det var den mistenkelige vennen han vil avlytte.

- Jeg lyttet på telefonlinjen hans, og timingen må ha vært bra. For akkurat i det jeg avlyttet telefonen, satt han og snakket med FBI, sier Mitnick.

- Det er mange myter der ute.

Logisk bombe i bilen

En annen artig historie, som faktisk er sann, er fra da Mitnick ble stoppet på motorveien av FBI og en hel haug uniformerte offentlige tjenestemenn.

- Jeg var 18 år og hadde både FBI og bombeenheten etter meg. De hadde hørt at jeg hadde en logisk bombe i bilen, og skjønte ikke at det var snakk om en programmert bombe for datamaskiner, så de fikk faktisk bombeenheten til å gjennomsøke bilen.

Han hadde også andre typer moro med FBI. Blant annet opprettet Mitnick en identitet med personnummer, førerkort og det hele under navnet Erich Weiss – jepp, det stemmer, det virkelige navnet til tryllekunstneren Harry Houdini.

- Jeg mente det var god humor på den tiden, men FBI delte ikke sansen for humor. Jeg fikk fem år.

Plystrehacking

Da han ble arrestert hadde myndighetene fått det for seg at mannen kunne hacke Norad og skyte ut atomraketter bare ved å plystre. Så det kom restriksjoner på plass. Telefonsamtelene ble begrenset, han kunne bare ringe et begrenset antall personer, deriblant kona på den tiden.

- Så fengselsvakten tok med seg en stol, ringte nummeret for meg, og satte seg ned og fulgte med. Det var nesten samme bevoktning som i filmen Nattsvermeren. Men jeg hadde jo ingen ting å tape, og jeg ble en ekspert på å se vakten i øynene mens jeg latet som jeg klødde meg på ryggen og egentlig la på telefonrøret og rinte opp numre via noteringsoverføring, sier Mitnick.

Slik gikk det for seg i fem uker, men plutselig en dag kom en hel haug dresskledde menn inn i cellen til Mitnick.

- "Hvordan gjør du det?" spurte de. "Hvordan gjør jeg hva?" spurte jeg. "Vi sitter jo og ser på deg mens du er i telefonen, men på en eller annen måte klarer du å ringe opp andre numre samtidig" sa de. Løsningen ble at de ringte numrene for meg, koblet en 10 meters ledning til røret og ga det til meg, forteller Mitnick.

Startet med telefoner

Han begynte å hacke som 16-åring, da som såkalt telefonhacker.

- På den tiden var det ikke noe galt i det. Lærere, kompiser og foreldrene syntes bare det var kult så lenge du ikke gjorde noe veldig uetisk. Det var greit å hacke.

- Jeg ville inn i en dataklasse, men manglet et mattefag og det var året før sisteåret mitt. En av mine medelever sa ”vis læreren hva du kan gjøre”, og læreren ble imponert, så jeg kom med i klassen, sier Mitnick.

Veien etter telefonhackingen, var å hacke telefonselskaper for å få fatt i spill. Akkurat som karakteren i filmen Wargames. Og slik eskalerte det.

En gang fikk Mitnick en oppgave han fant dørgende kjedelig, så han bestemte seg for å lage en kopi av operativsystemet skolen brukte i stedet. Målet var å fiske ut passordet til læreren. Også det med suksess.

- Jeg gjorde ikke oppgaven jeg skulle, men fikk likevel karakteren A, sier Mitnick.

Les hvilke frustrasjoner Mitnick må gjennom i tollen. Les mer på neste side!