Sandkassekrig om pc-dumping

Sandkassekrig om pc-dumping

Det hele begynte med en dumpet pc i Nigeria. Ble Umoe-IKT utsatt for et utpressingsforsøk?

Tidligere i år dukket det opp en rapport som beskrev problemet med dumping av gammelt it-utstyr i u-land. Det var en organisasjon knyttet til Basel-konvensjonen som først og fremst beskyldte USA for å sende dårlig og gammelt utstyr til fattige land uten at utstyret ble kvalitetssjekket.

 

Noe som ikke kom frem i pressen da, men som sto i rapporten, var at også Norge var nevnt som et potensielt dumping-land. Det ble nemlig funnet en kassert pc i Nigeria med en påklistret merkelapp fra Umoe-IKT.

 

I forhold til resten av Europa tok Norge tidlig tak problematikken med elektronisk- og elektrisk avfall. I dag har vi en landsompennende ordning med innsamling av kassert utstyr som enten går til gjenvinning eller gjenbruk. Vi har også en rekke aktører som i praksis konkurrerer om å ta hånd om det gamle it-utstyret. Elretur er klart størst og tar hånd om rundt 90 prosent av det utrangerte utstyret i Norge. IKT-Norge sitter med 30 prosents eierandel i selskapet og vært en sterk alliert siden det ble etablert på slutten av 1990-tallet.

 

En annen aktør, Fair International, spesialiserer seg på gjenbruk. Deres mål er å levere gammelt, men brukbart it-utstyr til u-land og motarbeide digital dumping. Fair International reagerte da de så Umoe-IKT nevnt som et potensielt problem etter funnet av Umoe-pc-en i Nigeria.

 

Truet med pressen

 

Ifølge Per Morten Hoff i IKT Norge tok Fair International kontakt med Umoe-ikt og nærmest truet med å gå til pressen, koblet med fisking etter en returavtale med selskapet. Umoe-IKT er for øvrig medlem av IKT-Norge.

 

- Vi følte dette som direkte utpressing overfor Umoe-ikt, sier Hoff til Computerworld.no.

 

- Vi har strenge regler på returavfall i Norge og jeg reagerer veldig på hva Fair antyder. Norge blir et veldig feil land å angripe. Det virker som de har en merkelig agenda.

 

Computerworld.no tok kontakt med generalsekretær Leif-Arne Kristiansen i Fair International og spurte om Fair hadde truet med å gå til media hvis Umoe-ikt ikke ble kunde av dem.

 

- Nei det har vi ikke sagt, sier Kristiansen.

 

- Hva ble sagt?

 

- Vi tok kontakt med Umoe-ikt for å finne ut hva som hadde skjedd.

 

Kristiansen forklarer at siden Norge var nevnt i rapporten som et av de landene som driver antatt dumping, var det viktig å komme til bunns i saken.

 

- Fair er jo en organisasjon som jobber mot denne type dumping. Vi har laget systemer som gjør at man kan overføre brukt teknologi på en skikkelig måte. Det er ekstremt uheldig at Norge havner på en sånn liste.

 

Forklaringen

 

Neste stopp på ringerunden er Umoe-IKT selv. Administrerende direktør Svein Bertnsen forklarer:

 

- Jeg fikk en henvendelse for en og en halv måned siden fra Fair. Jag hadde aldri hørt om dem og de sier at  noen hadde funnet en pc med et Umoe-IKT-merke på en søppeldynge i Nigeria.  Spørsmålet var om jeg hadde noen formening om hvordan den hadde havnet der.

 

Berntsen er selv sterkt opptatt av u-hjelp og senest i forrige uke var han i Uganda og åpnet en skole

 

- Jeg er veldig opptatt av at slikt skjer på en skikkelig måte og at det ikke blir et avfallsproblem. Så målsetningen til Fair er flott, sier han.

 

- Jeg gikk tilbake i min organisasjon og prøvde å finne ut av dette. Vi gjorde en skikkelig kartlegging av hvilke avtaler vi har med returselskapene. Der har vi full dekning med både Elretur og et gjenbruksselskap som heter In and Out. In and Out selger videre til skoleverket.

 

Berntsen fortsetter:

 

- Men hvordan havnet denne pc-en i Nigeria? Det var det viktig å finne ut av. Men vi kommer ikke videre. Jeg har sett bilder av pc-en. Den har en merkelapp som vi klistrer på alle pc-ene vi leverer. Alt som står der er Umoe-IKT og nummeret kunden skal ringe hvis det er feil på utstyret Det er altså en pc som vi har hatt ansvaret for servicen på som har kommet på avveie.

 

Rent mel 

 

Historien ender derimot ikke der. Fair ringte Berntsen opp igjen og ville ha et møte fordi funnet av pc-en kunne få et eller annet medieoppslag.

 

- Ja vel, sa jeg, kommer det et  medieoppslag, så kommer det et medieoppslag. Det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Vi har rent mel i posen og tar det som det kommer.

 

- Men i tillegg var de interessert i om vi hadde utstyr som de kunne anvende i sitt u-landsarbeid. Da begynte jeg å lure. Hva er dette for noe? Er de egentlig ute etter denne mediasaken samtidig som de selger seg inn? Jeg sa ja til et møte.

 

Berntsen inviterte også IKT-Norge til dette møtet.

 

- Det ble et møte som gikk veldig bra og jeg fikk stor sans for arbeidet til Fair. De fremsto som en veldig fin organisasjon. Vi har sagt at vi vil lære å kjenne dem bedre og hva de egentlig står for. Vi vil gjerne være med på å bidra til gode holdninger. Vi vil ikke tulle med lovverket og ødelegge for de norske returordningene, men et samarbeid er ikke umulig.

 

På møtet merket Berntsen at det var en viss spenning mellom Fair og IKT-Norge.

 

- Jeg utfordrerer disse to partene. Egentlig burde IKT-Norge og Fair sette seg sammen og sørge for at brukbart materiell anvendes i det godes tjeneste, enten det går til skoler eller u-land.

- Det hele var en selsom opplevelse, må jeg si.