Satser hardt på åpen programvare

Satser hardt på åpen programvare

Møre og Romsdal fylkeskommune går i spissen for en offentlig satsing på åpen programvare, så som Open Office og Linux.
Martin Hauge er it-sjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han forteller at fylket startet sitt seriøse arbeid rundt åpen programvare for 3 år siden. Årsaken var at stadig flere rektorer på fylkets videregående skoler klaget over at lisensutgifter til programvare slukte en stadig større andel av deres it-budsjett.

-- De aller fleste videregående skoler i fylket benytter i dag open office-programpakker. I tillegg har satsingen spredt seg til kommunenivå, og barne- og ungdomsskoler. Vi har også mange faglige seminarer rundt åpen programvare, bruk av Open Office og Linux, der både representanter fra kommuner og fylker deltar, forteller Martin Hauge.

I tillegg har mange videregående skoler gått over til bruk av MySQL i stedenfor Access (Microsofts produkt) på databaseområder. Dette er særlig aktuelt for kontor- og økonomilinjene på den videregående skolen.

Arbeidet med Open Office og Linux har gjort Møre og Romsdal til et foregangsfylke, i tillegg til at nettopp denne strategien et av de mest spennende it-prosjekter i fylket. Prosjektet er ment å komme innbyggere og elever til gode i form av spart tid og penger, og i form av mer stabile it-systemer på lang sikt.

Mer Linux

Over halvparten av fylkeskommunens servere kjører i dag på Linux.

-- Vi er 7 ansatte og har et driftsbudsjett på rundt 2 millioner kroner i fylkets it-avdeling. Vi har ikke satt oss ned og regnet i kroner og øre hva Linux satsingen har spart oss av utgifter. Det vi er sikre på er at de Linux-baserte serverne er utrolig stabile, og at vi har et eksepsjonelt lavt driftsnivå. Vi sparer noe penger, og tjener altså masse på kvalitet og stabilitet, mener Hauge.

Det er særlig servere knyttet til epost og internetthåndtering og drift som er lagt over til Linux. Det gjelder overalt på fylkesnivå, men flere og flere kommuner i fylket har begynt den samme overgangen.

-- Vi har en klar strategi om å satse på åpne programvareløsninger, både for vår egen del, men også for å bidra til en bedre konkurransesituasjon på plattform og programvareområdet, forteller Hauge.

Han legger til at de likevel har en forsiktig fremgangsmetode som handler om at de går over på de områder der det er enklest og mest å hente på en overgang først. De ser likevel for seg at hele fylket og store deler av kommunedriften i fylket etterhvert kan basere seg på åpne løsninger.

Krav til åpenhet

Ved anskaffelser av nye fagsystemer og annen programvare har Møre og Romsdal fylke satt opp en seks punktsliste de ønsker at alle leverandører skal tilfredsstille. Alle punktene handler om at ny programvare og systemer i fylket skal kunne kommunisere med andre løsninger. De skal kunne kommunisere med ulike nettlesere, og systemene skal kunne håndtere dokumenter i ulike formater.

Møre og Romsdal fylke har sak/arkiv-system fra Ergo Ephorma. Nytt av året er at Ergo har laget en testmodul som tillater også dokumenter fra Open Office i systemene.

-- Det har vært to store hinder for bruk av åpen programvare i offentlig sektor. Det ene handler om mangel på kompetanse og support, det andre handler om at fagsystemene våre ikke støtter åpne løsinger og plattformer.

-- Derfor er det svært spennende og grenseoverskridende det prosjektet vi nå har gående med Ergo på sak/arkiv, mener Hauge.

Hauge legger til at fordelen med open office formatet blant annet handler om at fletting av dokumenter i sak/arkiv løsningen kan skje på servernivå og dermed er enklere å håndtere. I tillegg er dokumentene fra open office xml-basert og dermed klarert for langtidslagring. Rutiner for slik klarering er dermed unødvendig, noe som igjen sparer tid og ressurser.

Spark til høyskoler

Møre og Romsdal fylkeskommune har i sine stillingsannonser etter it-kompetanse presisert at de er spesielt interessert i mennesker med kompetanse innen åpen programvare.

-- Responsen har vært god og jeg tror dette i seg selv har gjort at vi har fått flere og kanskje andre søkere enn tidligere. Likevel er det et tankekors at så få høyskoler tilbyr utdanning innen dette feltet, mener Hauge, som legger til at høyskolen i Agder ser ut til foreløpig å være eneste lærested som har tatt dette litt på alvor.