Serverkapisiteten brukes ikke

Serverkapisiteten brukes ikke

Det selges 2,6 servere i minuttet i Europa, men kapasoteten brukes ikke. Det store antallet tjenestemaskiner selv mindre og mellomstore virksomheter skaffer seg i løpet av en treårsperiode, tvinger frem en nytenkning.
-- Vi antok 15 prosent utnyttelse på gamle servere. Kunder sier det er nærmere fire prosent, sier Tikiri Wanduragala, seniorkonsulent i IBM EMEA.

Når Tikiri Wanduragala fremhever fire prosent er det utnyttelse av tjenestemaskiner med Intel-teknologi og Microsoft Windows som maskinmiljø, han mener. Hvordan man avgjør at det bare er fire prosent er usikkert, fordi fagfolkene har prøvd å velge riktig kapasitet i forhold til oppgaven tjenestemaskinen skal ta seg av.

Sett fra et ytelsessynspunkt er det ingen grunn til å oppgradere. Sett fra et administrasjonssynspunkt er det all grunn til å oppgradere. Det er kostnader ved administrasjon av alle tjenestemaskinene som gjør det interessant å konsolidere.

-- Problemet er volum. Det selges 2,6 servere per minutt i EMEA, fortsetter Tikiri Wanduragala.

Da er det snakk om tjenestemaskiner med Intel-teknologi. EMEA (Europe, Middle East an Africa) er den vanligste internasjonale inndelingen for salg til "Europa-området".

Alternativer

Som IBM ser det, er det derfor to alternativer, bladmaskiner og multiprosessormaskiner. Sistnevnte kan komme som byggeblokker eller som kabinetter for et maksimalt antall prosessorer.

IBM leverer små byggeblokker basert på Intel-teknologi, SGI leverer store byggeblokker basert på prosessorer fra Intel eller MIPS, Hewlett-Packard leverer byggeblokker i variabel størrelse basert på Alpha-prosessoren.

-- Vår strategi er ikke å velge. Vi designer rundt, forklarer Tikiri Wanduragala.

For i øyeblikket skjer det et sprang i teknologiutviklingen. Alle it-produsentene ser at de må ha konkurrerende alternativer. Det er opp til kundene å velge.

Det er ikke første gang det skjer teknologisprang. Det samme skjedde for tolv år siden. Da gjaldt det 32 istedenfor 16 bit prosessorer på brukermaskiner, Windows 3 eller Novell Netware, Unix istedenfor produsentens OS, frittstående eller kabinettmontering, bruk av lokalnett istedenfor frittstående pc-er eller direktetilkoblete skjermer.

Utnytte volum

Nå er det 64 eller 32 bit, Intel eller AMD som prosessorvalg, Windows eller Linux, byggeblokker eller maskinblader, fysisk eller virtuell kapasitet. Men fortsatt gjelder Unix. Da er det et spørsmål om egendefinert eller Intel som prosessor.

Ideen er å utnytte prisfordelen til volumteknologi satt sammen på en måte som gjør at løsningen tilsvarer en stor kraftig maskin uten å oppnå den store maskinens enorme pris.

Konsekvensen er at det ypperste av prosessorteknologi blir for kostbart, både på grunn av pris per prosessor og på grunn av behov for fysisk plass. Det krever betydelig volum å kjøle prosessorer med over hundre millioner transistorer.

Det har medført at det nest beste er interessant. De nyeste bladmaskinene er ikke lenger blad, men mer å sammenligne med tykke bøker. Mens de enkleste bladmaskinene har to strømbesparende prosessorer på bladet, har de største fire kraftige prosessorer.