Siddiser med digital signatur

Siddiser med digital signatur

Stavanger kommune er blant de første som for alvor tar i bruk digital signatur. Forventningene er store, men uavklart standarder skaper merarbeid.
STAVANGER: Som en av landets største kommuner har Stavanger et stort it-behov. Størrelsen på kommunen gjør også at en effektiv utnyttelse av digitale verktøy har et ekstra stort potensial. I alt drifter it-avdelingen 4.000 pc-er og systemer for rundt 300 forskjellige lokasjoner. I tillegg kommer arbeidet med utvikling av internettbaserte tjenester til innbyggerne.

-- Vi har oppgaver som skal løses og fokuserer mye på å understøtte tjenesteproduksjonen med gode verktøy. Sammenlignet med andre kommuner har vi erfart at det er få som har kommet lengre på dette området enn oss, slår it-sjef Arne Rannestad i Stavanger kommune fast.

Ifølge Rannestad er de fleste tjenesteområdene i kommunen i dag utstyrt med tilfredstillende it-verktøy. Det som står øverst på agendaen nå er derfor arbeidet med å få på plass nye og bedre nettsider for kommunen.

Digital signatur

Weben skal få ny grafisk design og i den forbindelse skal tjenestetilbudet økes betydelig. Målet er et nettsted i så stor grad som mulig skal speile tjenesteproduksjonen i kommunen. Det betyr at informasjonen skal hentes der den oppstår. Nettsidene får derfor ikke noen redaktør i normal forstand. De ulike etatene og avdelingene skal selv ha ansvar for å publisere relevant informasjon.

-- Dette skal bli et system som så langt som mulig skal basere seg på data fra de ulike fagsystemene. Vi legger også stor vekt på selvbetjening. Derfor har vi utviklet en løsning hvor alle innbyggerne i kommunen - hvis de vil - kan få sin egen side med personifisert informasjon, sier Rannestad.

For å få til dette må kommunen ha på plass en digital signatur - ofte kalt pki (public key infrastructure) - altså en løsning som kan identifisere og autentisere brukeren. Teknologisk kjøres det to forskjellige men parallelle løp, henholdsvis på Bank ID og Bypass.

-- Pki gir en mulighet vi ikke har hatt tidligere. Nå kan vi både gi og motta privat informasjon. Det gjør at vi i praksis kan kjøre en hel saksbehandling digitalt, konstaterer Rannestad.

Krevende med to

Fraværet av gode pki-løsninger har vært årsaken til at utvikingen av digitale tjenester rettet mot innbyggerne i Norges kommuner ikke har gått så raskt som mange har ønsker - blant annet regjering og Storting gjennom eNorge-planen.

Ennå er det ikke full enighet om hvilke standarder som skal ligge til grunn og hvordan ulike løsninger skal sys sammen. Derfor er det mange som fortsatt sitter på gjerdet og venter.

Rannestad hadde også helst sett at det hadde vært et felles grensesnitt for de ulike pki-løsningene, men har likevel valgt å kjøre på. Det har imidlertid medført at kommunen nå tilrettelegger for to pki-standarder: Bank ID (Et intiativ fra bank-Norge) og Bypass (Posten og Norsk Tipping).

-- Vi skulle gjerne sett med hensyn til pki at mere var på plass. Det er krevende å tilrettelegge for to teknologier, mener Rannestad.

Kommunen er nå imidlertid ferdig med implementeringen av de to løsningene og vil lansere dette når de nye nettsidene kommer på lufta en gang over sommeren.

Mange muligheter

Rannestad tenker seg mange anvendelser av pki på kommunens nye web. Søknad og innsyn i kommunnes adresse, eiendoms og bygningsregister (gab) er et av dem. En annen mulighet når kommunen vet hvem som logger seg på, er å gi brukeren oversikt over de tjenestene han eller hun benytter i kommunen, være seg skole, vann og avløp, barnehage, renovasjon eller annet.

Det vurderes også å gi brukeren mulighet til å velge betalingsform for tjenestene det abonneneres på. Elektronisk faktura vurderes innført etter hvert.

En digital søknadsprosess på ulike områder skal også gjøres tilgjengelig, blant annet barnehage og byggesak. Fordelen med pki er at skjemaene da delvis automatisk kan preutfylles med data kommunen allerede har som navn, personnummer, antall barn og så videre. Dette gjør det ikke bare enklere for søkeren, men også for saksbehandler som da vil få et bedre og mer korrekt datagrunnlag.

-- Mulighetene er mange. Utfordringen er ikke teknologien, men hvilke tjenester som er egnet for dette. Teknologien er i dag egentlig ganske triviell, sier Rannestad, som mener mener veien til en mer digital kommune må skje skrittvis. Det er usikkert hvilke tjenester brukerne egentlig ønsker og vil benytte. Derfor er det ikke sikkert at pki er hensiktsmessig overalt. Det er dyrt både å implementere og i bruk. For hver pålogging tar pki-leverandøren en pris på to, tre kroner som faktureres kommunen.

-- Vi er ganske ydmyke i forhold til pki. Det er tross alt en kostnad involvert. Spørsmålet er hvor mye vi trenger på de ulike områdene. Vi prøver å få mest mulig ut av hver krone og bruke de ressursene vi har for hva de er verdt., avslutter Rannestad.