800.000 piratbrev til Norge hvert år

Amerikanske selskaper følger nøye med på filmer, musikk og spill som kopieres ulovlig på internett. Også nordmenn blir fanget opp av deres systemer, og de norske internettleverandørene får stadig oftere epost fra selskapene hvor det bes om at piraten stenges ute, eller at nettsiden som brukes blokkeres.

Computerworld har nå fått tilgang til tall som viser hvilke enorme mengder slike brev som mottas i Norge hvert år.

I fjor mottok Telenor hele 395.337 brev fra piratjegerne. Nextgentel får inn stadig flere: 47.742 brev i 2008, 70.808 i 2009 og hele 125.693 i fjor. Ventelo forteller at de mottar mellom 150 og 300 brev hver eneste dag. Det vil si mellom 50.000 og 100.000 brev i løpet av året.

Tallene tyder på at Telenor ikke mottar hverken færre eller flere klager per kunde enn andre leverandører. Med en markedsandel på 50 prosent, kan man dermed anta at norske internettleverandører mottok omlag 800.000 slike henvendelser i fjor, og tallet ser bare ut til å øke.

"Bare påstander"

- Det sier seg selv at Telenor ikke kan realitetsbehandle alle disse klagene, forteller informasjonssjef Anders Krokan i Telenor, og peker på at de mottar i snitt 7.600 brev i uka.

Krokan mener brevene ikke gir noe inntrykk av hvor mange kunder som faktisk piratkopierer, og bare er "påstander fra avsenderne". Men som vi tidligere har meldt er brevene svært detaljerte, med blant annet filnavn og tidspunkt for når kopieringen fant sted.

- Vi svarer høflig på disse henvendelsene, og i svaret ber vi aktørene henvende seg til norske myndigheter dersom de mener lovbrudd skal ha funnet sted. Vi gir aldri ut informasjon om kundene våre. Det skjer kun for å bistå politiet i Norge, understeker Krokan.

Gitt opp brevsending

Telenor sender ikke brevene videre, slik andre selskaper som Powertech gjør. Nextgentel ignorerer brevene totalt, og "legger de rett i en egen postkasse", som informasjonssjef Morten Ågnes sier det. Det samme gjør Ventelo.

Helt galt, synes advokatfirmaet Simonsen. De har i flere år sendt ut slike brev til norske og utenlandske internettleverandører. Håpet var at de ville henvende seg til kundene for å rydde opp, men dette skjer ikke i Norge. Nå konsentrerer de seg heller om de store fiskene, og tar sakene til rettsvesenet. For som Simonsen-partner og sjefspiratjeger Rune Ljostad sier:

- Å sende ut brev rutinemessig har vist seg å ikke ha noen hensikt.

Ljostad mener internettleverandørene ikke vil at noe skal skje. Hvorfor? Les videre på neste side!