Åpner for DLD-omkamp

Åpner for DLD-omkamp

Frp og Venstre sier de vil kjempe mot Datalagringsdirektivet i regjeringerforhandlinger. Michael Tetzschner fra Høyre mener den økte motstanden i EU bør åpne for ny diskusjon.

- DLD er en svært viktig sak for oss. Vi skal kjempe for personvernet i eventuelle regjeringsforhandlinger og jeg er glad vi i denne saken har med oss Venstre og Krf, sier Frps Bårds Hoksrud som er medlem av Stortingets transportkomite.

Hoksrud tror også folk flest i stadig større grad for øynene opp for personvern.

- Når man ser at både stater og private kan tilegne seg betydelig med informasjon om deg, så tror jeg bevisstheten rundt personvern blir større. Jeg håper i alle fall det.

Hoksrud mener de mange utsettelsene og vanskeligheter med implementeringen og at mange EU-land er svært kritiske styrker motstandernes sak.

- Frp har hele tiden ment at Norge uansett burde ventet med vedtaket for å se hvordan dette spiller ut i EU. Vi skjønte ikke hvorfor det var så viktig å haste et direktiv gjennom, som fortsatt diskuteres og evalueres i EU, sier han.

Rett Venstre

Venstre vil også prioritere omkamp om Datalagringsdirektivet høyt i regjeringsforhandlinger med Høyre.

- Etter hvert som DLD problematiseres mer og mer i EU-domstolen og i flere EU-land, blir grunnene til omkamp mot tilsvarende regler i Norge enda sterkere. Vi i Venstre vil vi bruke all vår styrke for å hindre at datalagringsdirektivet blir endelig innarbeidet i norsk lov, sier sentralstyremedlem i Venstre Hans Antonsen.

Antonsen satt i Personvernkommisjonen som leverte sin utredning Individ og integritet Personvern i det digitale samfunnet til regjeringen i 2009.

Han sier motstanden i Tyskland og resten av EU ikke er avgjørende for Venstres standpunkt om omkamp om DLD.

- Men jo mer motstanden mot DLD øker også i resten av Europa desto større er sjansen for en ny debatt og et nytt vedtak i Norge, sier Antonsen.

Høyrenøkkel

Det var Arbeiderpartiet og Høyre som sørget for flertall på Stortinget for å innføre Datalagringsdirektivet i Norge (se faktaboks). Høyre hadde fem utbrytere, en av disse var Michael Tetzchner.

- Jeg er litt avventende til å bruke ordet omkamp. Det har kommet en del nye premisser inn i debatten. EU er selv i ferd med å avklare lovligheten av direktivet. For meg er det naturlig å se hvordan dette går i EU, ikke minst følger jeg debatten i Tyskland hvor lovligheten diskuteres.

- Dessuten er det varslet en revisjon av det opprinnelige direktivet om personopplysninger, legger Tetzschner til.

Han mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved private tjenesteleverandører evne til å holde opplysninger for seg selv.

- Når premissene endrer seg, vil jeg ikke kalle det en omkamp. Jeg tror at EU kommer til å endre hele datalagringsdirektivet og det vil endre premissene for den norske debatten. Det handler om å ivareta informasjonssuverenitet, sier Tetzschner.

Mange av tvilerne som endte med å stemme for, la forholdet til EU til grunn og risikoen for at Norge ville bli en trygg havn for alvorlig kriminalitet om vi ikke fulgte resten av Europa.

- Om den forutsetningen endres, ser debatten ganske annerledes ut, sier han.

Liker ikke omkamp

Heidi Nordby Lunde, som er kjent som bloggeren Vampus, står på en syvende plass på Oslo Høyres liste til Stortingsvalget. I de siste månedene har meningsmålingene gitt henne er plass på Stortinget. Hun har vært en sterk kritiker av DLD.

- Er du klar for en omkamp om du får en plass?

- Ja, all den tid premissene blir endret, sier Nordby Lunde.

Men hun er ikke glad i ordet omkamp og mener en ny diskusjon om DLD på Stortinget heller ikke kan kalles en omkamp når forutsetningene endres.

- Hele DLD er jo oppe i EU. Premisset vil jo åpenbart endre seg. Et av argumentene er jo at vi har måttet gjøre dette som en del av EØS-avtalen. Endrer EU direktivet kan vi få en ny diskusjon, sier hun og legger til:

- I et liberalt demokrati må man alltid ha diskusjoner om ytringsfrihet og personvern. Det handler om mer enn bare DLD. Vi må ta denne diskusjonen uavhengig direktiver fra EU.

LES OGSÅ:

- Ikke behov for omkamp

Dette er datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet (DLD) er navnet på EUs direktiv 2006/24/EF om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata. Selve direktivet ble vedtatt av EU i 2006, som en del av antiterrorarbeid etter 11. september 2001 i New York, Madrid 2004 og i London 2005. I direktivet ligger det et påbud om datalagring av trafikkdata som kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

I Norge ble DLD vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Behandlingen av datalagringsdirektivet (DLD) strakk seg opp mot 9,5 timer med 105 innlegg, med to steile fronter som barket sammen. Høyre (hadde fem utbrytere) og Arbeiderpartiet sørget for at direktivet ble vedtatt. DLD skulle etter planen innføres 1. april 2012, men har blitt utsatt flere ganger. Samferdselsdepartementet så deretter for seg at DLD kunne tre i kraft innen utgangen av 2013. Samferdselsdepartementet endelige nye dato er 1. januar 2014 (foreløpig) hvor lovendringene trer i kraft. Ett år etter, 1. januar 2015, skal de mange mobil- og datatilbyderne i Norge begynne å lagre trafikkdata.

Direktivet er svært omdiskutert og har skapt betydelig debatt i Norge og i flere europeiske land. Kritikerne mener direktivet representerer et urimelig inngrep i privatlivet fordi informasjon om uskyldige mennesker også blir lagret.