Avspark for lagringskampen

Avspark for lagringskampen

KOMMENTAR: En av vår tids viktigste lover for overvåkning av personer står for tur i Norge. Det er på tide å stille de folkevalgte til veggs.

Norge er ett skritt nærmere innføring av Datalagringsdirektivet. Norske myndigheter har sittet og ventet på en viktig avgjørelse i EU-domstolen i Luxemburg, som skulle slå fast om direktivet er EØS-relevant eller ikke.

Spørsmålet ble reist av Irland og Slovakia, som i utgangspunktet var imot direktivet da det ble vedtatt av EU. I og med at direktivet skal gi et godt grunnlag til politi og myndigheter for kriminalitetsbekjempelse, hevdet landene at det omhandlet politi- og justisforhold, og ikke interne markedsforhold, som det var vedtatt under.

I Norge er det Samferdselsdepartementet som har ansvaret for behandlingen av direktivet. Samtidig har Justisdepartementet naturlig nok jobbet mye med saken. Men alle har ventet i spenning på avgjørelsen, fordi det har vært avgjørende for om Norge trenger å innføre direktivet.

Veto

Avgjørelsen i EU-domstolen ble fattet 10. februar, og slo fast at det er korrekt implementert og knyttet til indre markeder, fordi det er pålegg til teleoperatørene. Det betyr at det er EØS-relevant, og Norge må dermed spille ball.

Med mindre vi legger ned veto. Etter det jeg forstår, har det aldri skjedd. Det tilhører i hvert fall sjeldenhetene. Men kampen om det omstridte Datalagringsdirektivet, hatet av personvernforkjempere og elsket av politimyndigheter, bør være en sak som kan utløse nok politisk engasjement til å vurdere et slikt veto.

Jeg er fremdeles usikker på hvor jeg står i forhold til direktivet. På den ene siden kan jeg se at det er verdifull informasjon til politiet, i bekjempelse av organisert kriminalitet og barneporno, som Kripos-topp Ketil Haukaas hevder. Han legger også til at det ikke er vesentlige endringer, fordi tele- og internettleverandørene lagrer slik informasjon i dag. Det er riktig, og det kan sågar fremme personvernet ved at man får regulert slettingen av disse dataene. Jeg er også overbevist over at ny teknologi krever nye metoder for politiet.

Kan unngås

Samtidig er det ikke noen tvil om at lagring av hvem vi ringer, når og fra hvilket sted, og mulighetene til å spore opp hva vi surfer på, er innskrenkende på personvernet. Lovverk som regulerer i den retningen bør bekjempes, og man må heller se på andre metoder for å tilegne seg den informasjonen man anser nødvendig. Dessuten; det er uproblematisk å unngå sporingen med enkle grep, eller gi seg ut for å være andre. Kanskje ikke det er aktuelt for simple kriminelle, men politiet tar sikte på de mer organiserte. De klarer imidlertid å sno seg unna. Hva er da vitsen?

Datalagringsdirektivet er et eksempel på en lang rekke tiltak som innskrenker personvernet. Det kan likevel være et viktig virkemiddel for politiet. Forherliger målet middelet?

Saken bør bli en viktig sak i valgkampen. Vi i Computerworld skal gjøre vårt for å presse frem de politiske partienes ulike syn på saken. Så kan du ta standpunkt til graden av personvern eller kriminalitetsbekjempelse, og hva som veier tyngst.

Les om: