Avviser datalagringsdirektivet

Behovet for direktivet er for dårlig begrunnet, slår Kjellbjørg Lunde og Personvernkommisjonen fast. Kripos’ datakrimsjef er enig.

Publisert Sist oppdatert

Personvernkommisjonen har de siste tre månedene gått gjennom Datalagringsdirektivet, og har nå kommet frem til en samlet uttalelse.

Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes bedre”.

Dette betyr at Personvernkommisjonen - som er regjeringens oppnevnte organ for vurdering av personvern i samfunnet - legger press på myndighetene for å bevise at direktivet har livets rett.

- Myndighetene må begrunne behovet for direktivet bedre. EMK artikkel 8 slår fast at om man har et inngrep i privatlivet, må det være samsvar med et presserende sosialt behov og stå i forhold til gevinsten. Kriminalitetsbekjempelse er et legitimt behov, men man kan ikke skyte spurv med kanoner, sier sekretariatsleder Lee Bygrave i Personvernkommisjonen.

Klar utvidet lagring

Kripos-topp Ketil Haukaas har tidligere uttalt (se CWTV-video) at innføring av Datalagringsdirektivet ikke innebærer noen utstrakt lagring i forhold til det som er i dag. Dette tilbakevises på det sterkeste av Personvernkommisjonen.

- Det er omfattende lagring direktivet tar høyde for, og det er ikke en videreføring av dagens situasjon. Det er flere punkter som er nye, blant annet går man fra lagring som faktureringsformål, til en plikt. Epostlogger og geolokaliseringslogger er nytt, og det er også flere aktører som lagrer dataene, sier Bygrave.

Leder for datakrimavdelingen til Kripos, Rune Fløisbonn, sitter i Personvernkommisjonen og har vært enig med kommisjonens uttalelser om en utvidet lagring og kravet om sterkere dokumentasjon av behovet.

Må vise behovet

Kommisjonen har sett til utlandet, og Tyskland kan ikke vise til at bruken av trafikkdata har hatt noe vesentlig å si mot kriminalitet.

- Det har vært grundige undersøkelser i Tyskland, som viser at betydningen av trafikkdata i kriminalsaker ikke er særlig stor. Riktignok er det tyske kriminalitetsbildet kanskje annerledes, men bruken av mobil- og epost er trolig ikke så forskjellig, sier Bygrave.

LES: Alle saker om Datalagringsdirektivet

Han mener myndighetene må kunne vise til statistikk som viser oppklaringsprosent i saker der trafikkdata har vært av vesentlig betydning.

Useriøse teleaktører

Det er flere tilfeller som viser at teleaktører ikke tar sikkerhet og personvern på alvor. Dette mener kommisjonen er en klar svakhet, og at teleselskapenes manglende egeninteresse av å passe på personlige data, er en trussel.

LES OGSÅ: Lagring vil ramme de små

I tillegg peker Personvernkommisjonen på mangelen av tekniske løsninger i markedet for å håndtere store mengder med personlig trafikkdata, og understreker viktigheten av å ha en så kort lagringstid som mulig.

Venter på myndighetene

Konklusjonen er enstemmig vedtatt av kommisjonens 15 medlemmer, sammensatt av folk med blandet faglig bakgrunn.

- Alle i gruppen stiller seg bak uttalelsen, og det er litt av et kunststykke. Vi er en sammensatt gruppe, sier han.

Bygrave har inntrykket av at både politikere og myndigheter, og spesielt den departementale arbeidsgruppen, som har jobbet med direktivet, har ventet på kommisjonens uttalelse. Nå som den endelig er på plass, er Bygrave spent på hva som skjer videre.

- Hvis myndighetene ikke dokumenterer ytterligere, vil vår konlusjon stå fast. Får vi en god dokumentasjon og begrunnelse av hvorfor datalagring bør skje i stor skala, vil kanskje vår konklusjon bli annerledes, sier han.

Veien videre

Det er Samferdselsdepartementet som er ”eier” av direktivet, men Justisdepartementet har en vesentlig påvirkning. Slik det står nå, er de to departementenes statsråder uenige om hvilken vei Norge bør ta. Innstillingen fra myndighetenes arbeidsgruppe er til politisk behandling. Nå som Personvernkommisjonen har kommet med sin uttalelse, vil etter alt å dømme dette tas inn i vurderingene, før den besluttes sendt på høring.

Les hele uttalelsen fra Personvernkommisjonen her.

LES OGSÅ: Norge kan slippe datalagringsdirektiv