Ber om mer penger til mobilsikkerhet

Det er nødvendig med mer penger til mobilsikkerhet, mener PT-sjef Torstein Olsen. Hadde Norge bevilget like mye til redundans i mobilnettene som svenskene, kunne kanskje telekommunikasjonen i Lærdal fungert lørdag og søndag.

Publisert Sist oppdatert

Svenskene har brukt fem ganger mer enn Norge på mobilsikkerhet i en ti-årsperiode og de har prioritert nettopp redundante forbindelser til basestasjoner.

Foreslår større bevilgninger

- I det store bildet har ikke norske basestasjoner to uavhengige fiberforbindelser, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor. I Lærdal hang både Telenors og NetComs basestasjoner på samme fiberen – hvilket ofte er tilfelle fordi NetCom i regelen leier framføring av Telenor.

- Trengs det etter PTs syn større bevilgninger til mobilsikkerhet enn det dere har hatt til disposisjon til nå?

- Et ubetinget ja. Det er nødvendig med større bevilgninger og det har også PT foreslått i de neste statsbudsjettene, svarer PT-sjef Torstein Olsen.

- Bør Norge på bakgrunn av Lærdal og andre fiberbrudd, sette seg som mål at iallfall en basestasjon ved hvert av 428 kommunesentra bør ha redundant fiberforbindelse?

- En redundant fiberforbindelse til minst en basestasjon i hver kommune vil ikke hjelpe dersom alle fiberforbindelsene går til samme sentral og denne sentralen brenner ned. Men selv med virkelig redundans hvor fiberforbindelsene går til forskjellige sentraler, er jeg ikke sikker på at svaret på spørsmålet er et ubetinget ja, svarer Olsen.

To fibre i Sverige – en i Norge

I perioden 2002-2011 bevilget Riksdagen i Sverige 1,23 milliarder svenske kroner for å bedre sikkerheten i mobilnettene. I samme periode bevilget Stortinget via Post 70 254 millioner kroner. det var så Post og telestyrelsen i Sverige og PT i Norge som fordelte midlene

470 millioner av de svenske bevilgningene til redundante forbindelser. Svenskens uttalte mål har vært at i alle fall en basestasjon ved hvert kommunesentrum skulle ha to fiberforbindelser. Tallene har vi innhentet fra den svenske Post- og telestyrelsen og PTs bevilgninger i Norge.

- Har dere i Norge underprioritert redundans til fordel for batteri-backup?

- Det er feil å hevde at PT har prioritert batteri back-up på basestasjonene i anvendelsen av post 70 midler i de foregående 10 årene. Sekstimerskravet (tilbydernes kost) omfatter krav til funksjon ved strømbortfall. Det vil i prinsippet si like mye krav til transmisjon som til strøm på basestasjon, sier Torstein Olsen.

- "Forsterket ekom" eller "Dagmar 2-tiltaket" (statens kost) skal oppfylle tredøgnskravet til funksjon ved strømutfall. Kravet omfatter også forsterkning av transmisjon.

- Vi har finansiert mange ting, men bare i liten grad "reservestrøm til basestasjon". Det er noe vi vil pålegge tilbyderne. Vi har i en viss grad finansiert aggregater og ombygging av basestasjoner til å kunne ta i mot alternativ strømforsyning, men hittil altså kun marginalt i forhold til de samlede bevilgningene over de siste 10 årene, sier Olsen.

I Norge som i Sverige er det slik at telesikkerheten ivaretas delvis via pålegg til tilbyderne og delvis via bevilgninger over statsbudsjettet. Ettersom to fiberforbindelser til hver basestasjon ikke gir mobiloperatørene en enste krone i merinntekt – og at man har mer enn nok med å få fram en sikker fiberforbindelse – har de aller fleste basestasjonene kun en fiber- eller radiolinkforbindelse.

25-30 prosent av kostnadene generelt i mobilutbygging er nettopp framføring av fastnett med fiber til basestasjonene. 80 prosent av basestasjonene har høyhastighetsforbindelse i dag.

Fiberbrudd alvorlige konsekvenser

I en rekke tilfeller der ekstremvær (Dagmar m.fl.) og nå brannen i Lærdal har det vist seg at det har vært fiberframføringen, enten den har vært gravd ned i jorda eller hengt i lufta, som har fått mest alvorlige konsekvenser. Det samme gjelder gjentatte kutt på sentrale fiberkabler ved graveuhell.

Nå har forøvrig Telenor fått opp to mobile basestasjoner i Lærdal. Bjørn Amundsen har god tro på at en kontainer med kopi av den nedbrente sentralen kan være i drift mot slutten av uka.

Nødnettet skal i prinsippet ha redundante forbindelser. Ettersom noen av deres installasjoner er i de samme mastene som de kommersielle operatørene, vil det bedre sikkerheten også for folk flest noen steder.