Biometri-loven bør fremskyndes

Det er positivt at Personvernnemnda tillater Tysvær-kommune å ta i bruk Lenovo-pc-er med fingeravtrykklesere for å sikre sensitive data. Dette gjør arbeidet i kommunen både enklere og sikrere.

Les også: Fingeravtrykklesere kan bli obligatoriske

Biometri var for fem år siden en blanding av skjellsord og science-fiction. Frykten var at når våre biometriske data lagres, kan vår identitet stjeles og brukes av andre.

Men de siste fem år har to utviklinger undergravet denne fremstillingen. For det første har biometriløsninger blitt såpass bra at de ikke bruker våre unike personlige kjennetegn, men maler (templates) som er ubrukelig uten mer informasjon, og kan sendes med sikker kryptering.

For det andre har "identitetstyveri" blitt virkelighet, ikke på grunn av biometri, men nettopp på grunn av mangel på biometri. Hvis da i tillegg antallet sensitive data som er lagret i det offentlige, i banker og i helsevesenet øker for hver dag, skriker samfunnet om sikre påloggingsmetoder.

Muligens ved en glipp skriver Personvernnemda i sitt vedtak at "det i denne situasjonen ikke vil være tilstrekkelig (sikkerhet) med bruk av (....) et brukernavn kombinert med et passord". Nemda slår også fast at bruk av passord kombinert med et smartkort heller ikke er sikkert nok til identifisering og autentisering når man jobber bærbart med sensitive data.

Det har Personvernnemda rett i. Alle vet at de fleste påloggingsrutiner er for dårlige for å garantere sikkerhet. Passordene er for enkle, ligger lagret rett ved datamaskiner, eller brukes på flere plasser både privat og i en arbeidssituasjon. Smartkortene kan også komme på avveie. For ikke å nevne problemene brukerne har med å holde oversikt over alle passord.

Derfor trenger også Norge, landet med Europas mest restriktive lovgivning, biometri. Det er dermed ikke sagt at det skal være fritt frem for all biometri. Det er fremdeles mange skumle sider, og Jon Bing har rett når han sier at samkjøring av systemer med biometriske data vil kunne fortelle mer om oss til fremmende enn vi ønsker.

Men det er ingen tvil om at det fort må åpnes for et forsvarlig bruk av biometri i Norge. Da nytter det ikke at Justisdepartementet holder på med å kartlegge endringsbehovet for en ny Personopplysningslov. Datatiilsynet har kommet med konkrete forslag til endring. Biometri må løftes ut av denne lovprosessen, som kan ta flere år, og fremskyndes for å skape soleklar tydelighet om hvem og hvor biometri kan brukes.

Fordi det offentlige, bedrifter og helsevesenet trenger biometri i dag. Ikke om fem år.

Les også: Norge fremdeles biometri-sinke