Blottla seks måneder av sitt liv

Blottla seks måneder av sitt liv

Møt Malte Spitz, den tyske politikeren som gikk til sak for å trykke sine DLD-data.

BERLIN: Navnet Malte Spitz ble hyppig referert til under den enormt lange Stortings-debatten om datalagringsdirektivet (DLD).

Den tyske politikeren fra partiet Bundis 90/Die Grünen publiserte nylig seks måneder av sitt direktivlagrede liv på nettet med hjelp fra avisen Zeit Online. Resultatet er en grafisk fremstilling av all hans gjøren og laden fra 31. august 2009 til slutten av februar 2010, basert på 35.000 linjer med trafikkdata.

Du kan se hvor mange innkommende og utkommende samtaler han har foretatt på en gitt dag, ditto med sms, hvor lenge han totalt har pratet på telefonen og hvor lenge han har surfet nettet. Ved å klikke på play kan du også følge hans bevegelser minutt for minutt på kartet for alle seks månedene.

Vi tok en tur til Berlin for å finne ut mer om stuntet til Spitz samt for å høre hva som er dagens status for den tyske direktivimplementeringen.

Skeptiker

Først litt kort om tysklands DLD-historie. Det startet i 2006/2007 etter at EU foreslo sitt direktiv på datalagring. Tyskland var tidlig ute med å diskutere det hele, og motstanderne av direktivet var også tidlig ute med demonstrasjoner.

Mot slutten av 2007 stemte det tyske parlamentet for direktivet. Direktivet ble delvis implementert 1. januar 2008. Fordi operatørene trengte noe tid på seg ble direktivet fullimplementert et år senere, fra 2009.

Spitz var på den tiden allerede aktiv som personvernforkjemper – det har han vært de siste ti årene. Så når direktivet kom på plass ble han fylt med skepsis. Han stilte spørsmål til selve teknologien bak det hele – hva skjer hvis leverandørenes systemer blander sammen feil person til feil telefonnummer?

- Jeg lurte på om det virkelig virket og ville undersøke det, sier Spitz til Computerworld.

Til retten

Derfor sendte han en epost til telefonoperatøren sin Deutche Telecom, T-Mobile, og ba om å få utlevert dataene de hadde samlet så langt. Det skulle vise seg å bli litt av en prosess. Selv om han er politiker og kunne gått via helt andre kanaler for dette, valgte han å benytte kundeservice slik den gjengse tysker også eventuelt måtte ha gjort. Svaret fra T-Mobile uteble. Ny epost ble sendt. Denne gangen ble eposten bekreftet mottatt.

- Noen få uker senere sa de «ja, vi har lagret noen data om deg, slik som navn, adresse og betalingsinformasjon». Jeg sa til dem at jeg visste de lagret mer, ettersom direktivet krever at en lagrer mer, faktisk en ganske stor bunke med data.

Tyskland har som Norge en lov som gir deg rett til å bestille innsyn i opplysninger lagret om deg i databaser. Spitz luftet ideen om å ta hele saken til retten i styremøtet til Grüne i Berlin, der han selv er representert. Grüne, de grønne, har lenge vært imot direktivet, og Spitz fikk støtte. I agust 2009 hyrte han inn en advokat for å saksøke T-Mobile.

- Det er som det alltid er med store selskaper som dette, på andre enden var det et stort advokatselskap med en hel gruppe advokater. Av og til føltes det som et pingpong-spill der de stilte spørsmål og vi svarte. Vi ønsket ikke å inngå noe kompromiss, så saken ble satt opp i retten rundt april 2010, sier Spitz.

Tyskland trekker direktivet

7. mars 2010 ga imidlertid en annen rettsprosess det grønne partiet, Spitz og øvrige DLD-motstandere gode nyheter: Forfatningsdomstolen i Tyskland dømte direktivets implementering som grunnlovstridig og ba tyske selskaper stoppe all lagring og slette alle data umiddelbart.

- Jeg var blant dem som var med på søksmålet i forvaltningsdomstolen, så jeg tenkte: Perfekt! Men jeg ville likevel fortsatt ha mine data. Så jeg agerte ganske raskt via min advokat og ba T-Mobile holde igjen dataene på meg fordi vi fortsatt ønsket å vite hvordan det virket og dessuten så for oss at dataene kunne komme til nytte senere, sier Spitz.

Det endte i et kompromiss. T-Mobile slettet ikke alle dataene og sa seg villige til å utlevere halvparten av det Spitz hadde etterspurt. Han kunne få data om seg, men ikke om hvem han hadde hatt kontakt med.

Gigantisk Excel-fil

Tidlig i april fikk Spitz to konvolutter i posten på to ulike dager. I den ene lå en kryptert CD. I den andre lå en krypteringsnøkkel. Spitz drøyde ikke lenge med å åpne den krypterte Excel-filen.

- Wow, sa jeg. Filen inneholdt over 35.000 biter med informasjon om mitt liv. Det var et gigantisk Excel-ark med 35.000 linjer som tok lang tid å laste og som tok flere minutter å scrolle, sier politikeren.

På den tiden var direktivdebatten ikke veldig aktiv, men den blusset opp igjen siste halvår 2010. Partiene som er for direktivet i Tyskland begynte på ny å snakke om nødvendigheten av et lagringsdirektiv, ettersom Tysklands politimyndigheter sa de ikke kunne drive etterforskning uten dataene.

- Jeg begynte å tenke på hva jeg kunne gjøre med dataene på høsten i fjor. Jeg sendte dataene til noen eksperter for å få verifisert at de var meg, og det kunne de kjapt bekrefte. Så tok jeg kontakt med Zeit Online i januar i år, fordi jeg kjenner noen journalister der. Jeg ville offentliggjøre dataene bredt og trengte en partner som kunne stå for visualisering. Det tok dem et par uker, og i februar ble dataene publisert sammen med et stort oppslag i papirutgaven der man kunne se et døgn i mitt liv.

Papirartikkelen trakk også inn data fra andre tjenester, som Twitter, partinettsiden og Spitzs blogg. Det var i forbindelse med dette at Zeit Online la ut alle de seks månedene Spitz fikk utlevert på sine nettsider, der en kan fotfølge Spitz liv via et kart og se når, hvor og hvor lenge han prater i telefon også videre.

Stuntet har fått massiv publisitet, og Tyskland er straks i gang med nye DLD-forhandlinger. Les mer på neste side!

Les om: