PERSONVERN OG BREDBÅND: Fiberbransjen må ta tak i høringen med lovforslaget om Digitalt Grenseforsvar når det kommer, sier Arve Føyen fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Foto: Dag-Rune Z. Vollen

Bredbåndstilbyderne må ta ansvar

DUBLIN: Forslag om et digitalt grenseforsvar er på vei fra departementet. I kundenes interesse bør nettoperatørene engasjere seg, sier advokat.

(DUBLIN) Det er på tide for bredbåndstilbyderne i Norge å engasjere seg i personvern på vegne av sine kunder mot de mest ekstreme tiltakene som er foreslått fra Lysne II-utvalget, anbefaler den profilerte juristen Arve Føyen fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Han avsluttet telekom-konferansen Telecom World i Dublin.

Et av de viktige argumentene for å etablere overvåking av all grenseoverskridende datatrafikk fra det offentlige utvalget var at «alle andre gjør det». Blant annet er de referert til Storbritannias «Snooper charter» fra i fjor, og den eldre reguleringen som ligner DLD fra Sverige. Her nektet Tele2 å følge svenske reguleringer fordi de mente at det ville krenke personvernet for egne kunder. Dette ga EU-domstolen Tele2 medhold i.

Begge lovreguleringene er bremset av EU-domstolen med basis i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og forskjellige bestemmelser i EU-retten. Begge deler har rettsvirkning i Norge, gjennom tilslutning og inkorporering av EMK i norske lover og gjennom EØS-sambandet.

Basis er at forslagene går for langt i å bulk-lagre alle data som overføres uten avgrensinger med objektive kriterier. Generell masselagring av metadata som hentes ut fra denne masselagringen må være strengt nødvendig. Og det er opp til Staten å bevise at dette faktisk er strengt nødvendig.

Her opererer Lysne II i en gråsone, hevdet Føyen.

- Uakseptable inngrep er uakseptable selv om det er etablert garantier mot misbruk, sa Føyen med referanse til domstolskontroll og folkevalgt kontroll med overvåkingen i etterkant.

Uakseptable inngrep er uakseptable selv om det er etablert garantier mot misbruk.

Føyen var nøye på å understreke at det neppe er grunn til å hevde at all bulktilgang og -lagring er forbudt. Det er heller ikke grunn til å hevde at konseptet med Digitalt Grenseforsvar er for omfattende i seg selv, ut fra statenes rett og ansvar for å forsvare seg og sine borgere.

Men han tok fram kritikken fra fagmiljøene i Tekna, ISOC og Sintef hvor de understreker at den reelle effekten av bulklagring av data som tiltak mot cyberspionasje og sabotasje er tvilsom. Føyen mente også at argumentasjonen for at dette innebærer vern mot terrorangrep er svake.

Han appellerte til bredbåndsbransjen til å ta affære

- Fiberbransjen må ta tak i høringen med lovforslaget om Digitalt Grenseforsvar når det kommer, og svare på høringen med sikte på å verne kundenes personverninteresser, appellerte Føyen.