Datatilsynet: - Ingen kontrollerer politiet

Datatilsynet mener Politi- og justisdepartementet er versting i klassen når det gjelder personvern. Forrige fredag fikk Kriminalomsorgen knusende kritikk etter elendig personvern og flere brudd på personopplysningsloven. Politiet på sin side har gamle systemer og mangler sletterutiner. Verken Datatilsynet eller Politidirektoratet fører kontroll med politiets behandling av sensitiv personinformasjon i registrene.

- Justisdepartementet er versting i klassen. Det er forstemmende når det er det samme departementet som også forvalter personopplysningsloven, sier avdelingsleder Knut B. Kaspersen i Datatilsynet og sier at ingen har kontroll på politiets behandling av personopplysninger.

Justisdepartementet mener Datatilsynet har muligheten til å gjøre tilsyn, og i tilfeller der det er unntak i loven er det Politidirektoratet og Riksadvokaten som skal kontrollere politiet. Men ingen av dem gjør det.

Gjør ikke tilsyn

Datatilsynet har i utgangspunktet hjemmel i personopplysningsloven til å drive tilsyn av virksomheter som behandler personopplysninger. Men på grunn av unntak i forbindelse med straffeprosessloven, mener tilsynet at de ikke har mulighet til å gjennomføre kontroller av hvordan politiet behandler sensitiv informasjon om personer.

- Vi kan se på den tekniske sikkerheten, men ikke på informasjonsflyten. Med én gang vi ønsker å se på den faktiske informasjonen som er lagret om en person, gjelder unntaket for politiet med hensyn på straffeprosess og våre hender er bundet, sier Kaspersen.

LES OGSÅ: - Tramper på innsattes rettigheter

Politidirektoratet har ansvaret for å påse at behandlingen går som den skal, men støtter seg i stor grad til at ansatte forholder seg til de lovene og reglene som gjelder. Direktoratet har ikke foretatt tilsyn av behandlingen av personopplysninger hos politiet.

- Vi har ikke hatt tilsyn som er knyttet opp mot politiets registre, sier sekssjonsjef Steinar Talgø ved Politidirektoratet.

Heller ikke Riksadvokaten har tilsyn med politiet.

- Nei, det gjør vi ikke. Det er Politidirektoratet som styrer og drifter registrene, sier statsadvokat Roar Østby.

To år forsinket

Løsningen skulle være en ny politiregisterlov, med formål å rydde opp i uklare regler og gi Datatilsynet rett og plikt til å gjennomføre tilsyn med politiet. Arbeidet begynte med Justisdepartementets politiregisterutvalg i 2000, som leverte sin rapport, "NOU: Kriminalitetsbekjempelse og personvern" med et lovforslag i 2003. Men siden den gangen har arbeidet blitt kraftig forsinket, og over fire år senere er ny lov ennå ikke på plass.

- Dette har tatt lenger tid enn det skulle, det er blant annet på grunn av en EU-rammebeslutning for to og et halvt år siden, som er sammenfallende med NOUen, sier seniorrådgiver Sylvia Peters i Justisdepartementet. Sammen med Kaspersen var hun med i politiregisterutvalget.

- Hvorfor ble ikke loven fremmet med en gang, når det er de samme bestemmelsene som i rammebeslutningen, og heller revidert etterpå?

- Da rammebeslutning fra EU kom var den og NOUen ikke så veldig like. Vi ønsket ikke å risikere å gjøre mye på nytt igjen. Vi var ikke klar over at det skulle ta to og et halvt år, sier Peters.

LES OGSÅ: Har ikke hatt oversikt

Datatilsynet reagerer på måten Justisdepartementet håndterer personvernsaker. Både revisjon av ny personopplysningslov, som skulle vært gjennomført i 2005, og ny politiregisterlov, er ennå ikke ferdig.

- Det er en mangel på prioritering som er helt uforståelig. Å jobbe med denne loven i fem år er helt uholdbart, særlig fordi bakgrunnen for arbeidet var at politiets systemer var for dårlige, sier Kaspersen.

Politiregisterloven skal fremmes for Stortinget våren 2009, ni år etter arbeidet startet.

Lovarbeid i stampe

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet innrømmer at arbeidet med ny politiregisterlov har gått tregt.

Justisdepartementet innrømmer at de har en vei å gå når det gjelder å utbedre systemene. Han er klar på at departementet tar personvernet på alvor, selv om lovarbeidet har gått tregt.

- Det har pågått et parallelt EU-arbeid, og vi har stått i stampe i forhold til de avklaringer som må gjøres der. Vi har mer arbeid igjen, sier Pedersen.

Han mener Datatilsynet og departementet er uenige om fremdriften i arbeidet, og reagerer sterkt på tilsynets anklager om at departementet er verst i klassen.

- Dette kommer svært overraskende. Jeg kjenner ikke til denne påstanden, og kan derfor ikke kommentere den. Men om det du sier er korrekt, er det svært alvorlig. Bortsett fra saken ved Ila fengsel kjenner jeg ikke til flere varsel. Justisdepartementet vil nå ta kontakt med Datatilsynet for å få klarhet i dette, sier Pedersen.

Pedersen forsikrer om at arbeidet med å finne bedre it-løsninger og lovarbeidet knyttet til revisjon av personopplysningslov og ny politiregisterlov er godt i gang.

LES OGSÅ: Dytter ansvaret oppover