Det digitale samfunnet og medaljens bakside

Det digitale samfunnet og medaljens bakside

KOMMENTAR: Intime bilder spredd på internett har fått stor fokus i media den siste tiden. 

Nora Mørk som gråtkvalt fortalte om sine opplevelser og anmeldelse av 20-talls personer som har spredd bildene videre, har blitt flittig kommentert av både den ene og andre sikkerhetseksperten. Det viktigste rådet de fleste av disse har til felles er ikke å lagre intime bilder på telefonen eller i en skyløsning. Hva sier dette rådet egentlig?

Slettmeg.no svarer på over 400 slike saker hvert år. Flere blir videreformidlet fra det offentlige, fra skoler, politiet eller helsepersonell. Det er så enkelt for oss ”fornuftige” voksne å si at ungdom ikke skal dele nakenbilder. Vi har jo ikke gjort det. Eller har vi det? Tør jeg minne på alle som solte seg toppløs på 90-tallet, da dette var in? Hvor er alle strandbildene fra den gang? Hva med den seksuelle frigjøringen på 60-tallet? Hva ville vi ikke vært vitne til om det hadde eksistert smarttelefoner allerede den gang. Forskjellen er at i dag har ungdom et verktøy som gjør at ”hele” verden kan få ta del i bilder og filmer, i real-time. Ungdom blir i dag eksponert for mange inntrykk. Porno ligger åpent på nett, kun et tastetrykk unna. Populære bloggere, ungdomsidealer, viser villig frem kosmetiske operasjoner og botox-behandling, alt for å få den perfekte kroppen. Det er riktig å spørre seg hvilken påvirkning dette har for ungdom i dag.

Det er så enkelt å gi rådet, ikke del bilder. Sexolog Anders Røyneberg ble intervjuet av TV2 i forbindelse med Nora Mørk-saken. Han sier rådene om å ikke dele nakenbilder mellom ungdom er en tapt kamp. I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av NRK, oppgir 46 prosent av unge mellom 18 og 30 år at de har sendt nakenbilder eller annet seksuelt innhold av seg selv på mobil.

Norsis-ansatte som håndterer Slettmeg-saker mener noe av det samme. Ungdom i dag vet at man ikke burde dele intime bilder, men de gjør det allikevel. Det er på tide å finne mekanismene for hvorfor de da fortsetter å dele bilder. Det digitale samfunnet er ikke så svart-hvitt som mange vil ha det til. Det må iverksettes forskning, slik at man kan finne årsaker til at ungdom, og enkelte voksne, gjør det de vet de ikke burde gjøre. Først da kan vi lage forebyggende råd som forhåpentligvis fungerer. Pekefingermentalitet og skam-følelse gjør de som blir utsatt bare fortvilte, det hjelper ingen. Samtidig må vi vite hvordan vi skal nå frem til de som deler bilder ulovlig. Trolig er det mange unge i dag som ikke vet at dette er ulovlig, eller ikke forstår konsekvensene for de som får bildene sine delt.

Vi har merket oss samme tendens for de som blir utsatt for datingsvindel og kanskje taper penger. Er man så naiv og dum fortjener man å miste flere hundretusen kroner. Kommentarfeltene i slike saker vitner om at dette er en vanlig oppfatning. Norsis har fått innblikk i hvilke metoder som blir benyttet i flere av datingsvindel-sakene. For det første dreier det seg ofte om ensomme mennesker, som får en venneforespørsel via sosiale medier. Tillit bygges over år, før man begynner å spørre etter penger. Det norske samfunnet er gjennom tidene bygget opp, basert på nettopp tillit.

Det er kanskje ikke så rart at eldre mennesker ikke forstår at man kan "maskere" epost-adresser, legge inn et falskt bilde på Skype, mens man i realiteten snakker med en annen. TNS Sifo i Sverige har gjennomført en undersøkelse som viser at nettdating er den vanligste måten å treffe en ny partner på. Ergo er dette vanlig. Hvorfor skal da noen henges ut som dumme? Fordi de er uheldige og møter en svindler? Eller har vi nok kunnskap til at vi kan komme med bastante råd for hvem man skal passe seg for.

Det jeg ønsker å fremme med disse påstander og spørsmål er at vi ikke vet nok om mekanismer og konsekvenser det digitale samfunnet påfører oss. Det norske samfunnet må ta inn over seg at det finnes baksider av den digitale medaljen og at vi i mange tilfeller ikke vet nok til å komme med gode forebyggende råd. Det er ikke nok å si at man ikke skal lagre intime bilder på telefonen. Hva hvis vi kom med følgende råd til virksomheter, ikke lagre bedriftsinformasjon i skyen, den kan på et eller annet tidspunkt komme på avveier. Ja, den kan det, men er det ikke da vi sikkerhetseksperter skal lære bort hvordan man på best mulig måte skal beskytte seg. Vi kan ta i bruk digitale plattformer og lagringsmedier på grunn av gode sikkerhetsverktøy og rutiner.

I det private må vi også lære å beskytte oss og hvem har ansvaret for det? Er det foreldre, skolen, samfunnet som helhet eller skal politiet rydde opp? Det er behov for opplæring både i etikk og hvordan beskytte seg. Opplæring må begynne tidlig, utdanningsinstitusjoner må ha kompetente lærere og vi må ha et politi som har kompetanse og som har tilstrekkelige ressurser til å etterforske datakriminalitet. Samfunnet som helhet må ta ansvar og vi må tverrfaglig gå sammen om å forstå konsekvensene det digitale samfunnet fører til og deretter gi gode forebyggende råd.

En gladnyhet fra revidert statsbudsjett 2018 er finansiering til Slettmeg.no. Norsis, som drifter tjenesten, vet hvor mye tjenesten betyr for de som får hjelp. En ekstra takk til Venstre-politiker Ketil Kjenseth som har stått på for at dette skal bli realitet.

Les om: