DRM - en seiglivet plage

Det er fortsatt lenge til digitale musikkbutikker blir tiltrekkende nok til å stå imot piratkopiering.

Publisert Sist oppdatert

Den anerkjente musikkskribenten Gerd Leonhard sier til Dagbladet at han tror kopisperrer på musikkfiler vi kjøper på nettet vil forsvinne i løpet av året. Flere med ham spår at plateindustrien er i ferd med å innse at de er på villspor, og at de kommer til å lette på kravene i forhold til hva vi kunder skal få gjøre med vår digitale musikk.

Dette høres fabelaktig ut, men er jeg stygt redd for at DRM-beskyttelser fortsatt vil stå på agendaen når vi runder nyttårsaften 2007. Det samme vil spørsmålet om hvordan plateselskapene best kan utnytte musikkbutikker på nett.

LES OGSÅ: Forsker hudfletter platebransjen

For fem år siden, da jeg holdt på med min hovedoppgave om piratkopiering, laget jeg en liste over hvordan en digital musikkbutikk burde legges opp for at den skulle kunne være konkurransedyktig i forhold til ulovlig nedlastning. De viktigste punktene var som følger:

- Utvalget må være stort og variert. Det vil si at kunden må ha mange plateselskap å velge blant.

- Kunden må ha rett til å kontrollere musikken vedkommende har kjøpt. Med andre ord ha mulighet til å spille den på valgfri avspiller og kopiere den så mange ganger som ønskelig.

- Prisen på enkeltlåter må være så lav at kunden ikke ser dette som en hindring.

- Til slutt må kunden selv få velge betalingsform, det være seg abonnement eller enhetsbetaling.

Setter vi denne listen i sammenheng med det som faktisk har skjedd de siste fem årene, kan vi raskt konstatere at de viktigste punktene enda ikke tilfredsstilles. Dette gjelder spesielt punktene om kontroll og pris. Vi ser stadig eksempler på ny DRM-teknologi som skal beskytte rettighetshavernes økonomiske interesser. Sist ut er adgangskontroll rundt filmformatene HD DVD og Blu-Ray, som for øvrig skal være hacket allerede. Når det gjelder kostnader, må prisen på enkeltlåter minst halveres for å få folk som er vant til gratis musikk til å betale for seg.

Musikkonline.no opererer eksempelvis i dag med en pris på kroner 9,50 per låt, mens iTunes tar åtte kroner. Dette er altfor dyrt.

iTunes Music Store kan gjerne skryte av antall låter de har solgt siden oppstarten sommeren 2003. Men faktum er at både Apple og samarbeidspartnerne garantert hadde solgt adskillig mer hadde de ikke vært så paranoide. Det russiske nettstedet Allofmp3.com fremstår som en interessant illustrasjon på nettbrukernes betalingsvilje. I denne omgang ser vi bort ifra diskusjonen vedrørende nettsidens lovlighet. Så lenge prisene er lave nok, selges desto mer musikk. Enkelt og greit. Et annet eksempel til etterfølgelse er eMusic, som opererer med priser ned til to kroner per låt. I tillegg er filene fri for DRM-beskyttelse, og kan derfor spilles på hvilken som helst musikkspiller. Slik går det når uavhengige plateselskap får bestemme.

La oss håpe at mine spådommer gjøres til skamme, og at jeg kan skryte uhemmet av underholdningsbransjens digitale oppryddingstiltak ved utgangen av året.

LES OGSÅ: Tysk og fransk støtte mot iTunes