ÅPEN FORVALTNING: I den offentlige forvaltningen gjelder det å ha en så åpen og gjennomsiktig saksbehandling som mulig, skriver Magne Eriksen.

En kunstig intelligent vaktbikkje

KOMMENTAR: Virksomheter må ha mekanismer som sikrer at personsensitiv informasjon ikke publiseres eller distribueres i vanvare, skriver Magne Eriksen.

Publisert Sist oppdatert

Tillit er en viktig egenskap i samfunnet. Vi må være trygge på at de som forvalter fellesskapets verdier gjør det på en god måte. Denne tilliten er under press. Som land rykker vi noen plasser nedover på Transparency International sin liste over verdens minst korrupte land. Forsikringsselskapene melder om mer forsøk på forsikringssvindel, det er medieoppslag om misbruk av midler fra NAV, folkevalgte avsløres som uredelige med både reiseregninger og annet, og tilfeller av korrupsjon og misbruk av posisjon i offentlig forvaltning kommer til overflaten.

Vi må ta oss selv i nakken for å gjenvinne tilliten, og det haster å fjerne feilene som river ned tilliten.

Maskiner for mennesker

I den offentlige forvaltningen gjelder det å ha en så åpen og gjennomsiktig saksbehandling som mulig. Desto mer som unntas offentlighet, jo større mulighet er det for at noe av denne tilliten misbrukes, i større eller mindre grad. Den offentlige postjournalen er nøkkelen i denne åpne forvaltningen. Her skal all inngående og utgående kommunikasjon offentliggjøres. Basert på forespørsel skal vi også kunne få innsyn i den interne saksbehandlingen.

Men vi har naturlig nok også regler som skal begrense innsyn, enten av personvernhensyn eller andre sensitive forhold. Noen ganger blir det feil, NRK melder at Datatilsynet fikk varsel angående en glipp i Oslo kommune nylig. Sensitive personopplysninger ble offentliggjort på nett. Dette viser at kan aldri gardere oss mot menneskelige feil, og derfor blir det så viktig å la maskinene hjelpe menneskene. 

Fanger feil før de skjer

Ved å bruke tilgjengelige mekanismer som algoritmer, kunstig intelligens og maskinlæring finnes det verktøy som fanger opp feil før de inntreffer. Med en kunstig vaktbikkje kan teknologien gjøre den tidkrevende jobben, slik at mennesker kan jobbe uten frykt for at de potensielt påfører arbeidsgiver millionbøter ved feil. Teknologien kan enkelt identifisere og merke det sensitive innholdet før det havner i de offentlige journalene, eller sendes ut av virksomheten. Deretter sammenlignes innhold med kriterier definert av både løsningen og hver enkelt organisasjon, og varsler arkivleder eller annen ansvarlig person om flagget innhold før eventuell publisering.

Måten dette gjøres på handler i korte trekk om automatisk klassifisering av data, maskinlæring som sikrer at mekanismene blir smartere for hver gang de foretar en handling, bruk av NLP (Natural Language Processing) som er en form for kunstig intelligens som virker mellom «språket» til mennesker og maskiner, oppsett av automatiserte regler som utløser definerte handlinger, og regler for ustrukturerte data og metadata tilknyttet  bildefiler. Kombinasjonen gir tjenester som avdekker brudd før de skjer. Vaktbikkja hindrer virksomheten fra pinlige glipp og holder Datatilsynet borte.

Magne Eriksen, COO i Haive.ai