Etterlyser norsk personvernkommisjon

Etterlyser norsk personvernkommisjon

Hans Jørgen Lysglimt nekter å gi fra seg eposter til FBI uten rettslig kjennelse fra en norsk domstol. Bransjen må kreve at hver enkeltsak skal prøves i retten, mener Lysglimt.

Da en kunde i Hans Jørgen Lysglimts epostselskap Runbox i 2010 var under etterforskning av FBI, ble han kontaktet av Kripos som ba om innsyn i korrespondansen med kunden. Lysglimt nektet å pålegge gi fra seg opplysningene uten pålegg fra en norsk domstol.

Må vurderes av domstol

En del andre aktører krever ifølge Lysglimt det samme, men bare én gang. Man baserer seg på at et lignende tilfelle tidligere har gått gjennom. Det er viktig å gjøre det hver gang det kommer et krav om utlevering, sier Lysglimt i en YouTube-video hvor han forklarer sitt syn på saken.

Hvorfor er det så viktig for deg?

– Fordi vi har et skille mellom politiet og domstolene. Det har blitt praksis av politiet pålegger innsyn om utlevering av data, istedenfor man kjører det gjennom en norsk rett som er uavhengig av politiet. Det sikrer rettssikkerheten, sier Lysglimt til Computerworld.

Trenger personvernkommisjon

– Det som ofte skjer, er at fordi man vet at politiet får det gjennom, refererer man til lovverket i tidligere saker. Det vi gjorde, var å prøve sakene for retten, og testet og utfordret systemet.

Lysglimt etterlyser en norsk sannhetskommisjon som skal undersøke overvåkningsproblematikken, for å sikre personvernet mot presset av utlevering av data.

– Hvorfor stod du fram?

– Ideologisk sett er jeg opptatt av personvern. Denne saken har ergret meg i to år. Jeg har bare ventet på en anledning for å stå fram. Det med Snowden var perfekt. Jeg håper andre også kan bryte taushetsplikten. Det er helt klart andre som sitter med tilsvarende saker, sier Lysglimt.

– Hver sak er unik

Når politiet tar kontakt, er det ikke sikkert at teleoperatørene, bankene eller bomselskap stiller spørsmål ved ordren. Det krever kompetanse på området, mener kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra. Han er enig med Lysglimt om at det i dag er en fare for at tele- og internettaktørene blir for lite kritiske når de blir kontaktet av politiet som ønsker trafikk- eller innholdsdata.

– Hver sak er unik. Man kan ikke legge opp til den enkelte politbetjents skjønn. Noen av de store aktørene har egne avdelinger med jurister som kan det. Andre mindre aktører har ikke nødvendigvis det fokuset eller er ikke vant med det. De tror kanskje det er straffbart å ikke gi politiet det de vil ha, sier Skåra.

– Lysglimt har rett i at man må ha en selvstendig vurdering. Man må forsikre seg om at politiet kan dokumentere kravet og skriftlig vise til en spesifikk hjemmel for utleveringen. Det er politiets ansvar å bruke hjemlene sine riktig, og praksis eller vane er ikke hjemmel, sier Skåra.

Saken ble endret torsdag 27. juni kl. 13.59.

Les om:

Sikkerhet