Europeisk kamp om ACTA

Europeisk kamp om ACTA

SOPAs skumle storebror ACTA (Anti Counterfeiting Trade Agreement) er signert av 22 EU-land denne uken.

Mens verden var opptatt av USAs SOPA-lov (Stop Online Piracy Act) har den omstridte ACTA (Anti Counterfeiting Trade Agreement) sluppet igjennom nåløyet.

22 EU-land signerte ACTA i Tokyo denne uken og trosset store protester fra grasrota.

I Polen trakk folk ut i gatene for å protestere mot avtalen.

Ikke alle gode ting er tre

ACTA-avtalen skal opprettholde opphavsrettigheter på nett og bekjempe piratkopiering.

Motstanderene mener avtalen er langt verre enn SOPA, da ACTA oppfordrer nettilbydere å ta rollen som nettpoliti.

Den mest kontroversielle delen av ACTA åpner også for at land skal kunne introdusere såkalte "three strikes"-regler.

"Three strikes" vil føre til at nettbrukere kan bli utestengt fra internett om de fortsetter å laste ned piratkopiert programvare etter å ha mottatt to advarsler for slik aktivitet.

Nasjonale myndigheter kan også kreve at nettilbydere oppgir personlig informasjon om kundene sine.

Selv om avtalen nå er signert må den fortsatt gjennom Europaparlamentet. Aktivister og personverngrupper jobber hardt for å hindre at det skjer.

Protesterer i gatene

Over 10.000 tok til gatene i Polen for å protestere da det ble kjent at ACTA var underskrevet.

- I de siste dagene har vi sett oppmuntrende protester av polakker og andre EU-borgere som er rettmessig bekymret over effekten ACTA-avtalen vil ha for ytringsfriheten, sier Jérémie Zimmermann, talsmann for personvernorganisasjonen La Quadrature du Net.

- Denne viktige protestbevegelsen vil fortsette å vokse. Regjeringene våre forbigår demokratiske prosesser for å tvinge igjennom drakoniske undertrykkende tiltak, fortsetter Zimermann.

Samtidig som polakkene trakk ut i gatene, kastet polske medlemmer av hacktivistorganisasjonen Anonymous seg over tastaturet og angrep en rekke polske offentlige nettsteder.

Blant nettstedene som ble angrepet var hjemmesidene til den polske statsministeren.

Kritisk i Europaparlamentet

Det er ikke bare EU-borgere som protesterer mot ACTA, mange i Europaparlamentet er også imot avtalen.

Parlamentariker Christian Engström fra det svenske Piratpartiet har åpent anklaget den polske it-ministeren Michal Boni for å lyve til sine landsmenn for å tvinge avtalen igjennom.

- Desverre virker den som den polske ministeren ikke er redd for å mate innbyggerne sine opplagte løgner for å få den kontroversielle ACTA-avtalen signert, sier Engström ifølge Computerworlds nyhetstjeneste.

Ifølge nettstedet Global Voices har den polske ministeren sagt at det er for sent å trekke seg fra ACTA fordi alle de andre europeiske landene allerede hadde godkjent og underskrevet avtalen.

Dette stemmer ikke ifølge Engström, som sier at spillet om ACTA er i gang.

- Det er tydelig at det er lov å fortelle EU-borgerne alle slags løgner som er nødvendig for å tvinge ACTA igjennom, sier han.

Den tyske EU-parlamentarikeren Ska Keller fra De Grønne er også kritisk til ACTA.

- ACTA er feil og bør forkastes. Det siste ordet i saken er riktignok ikke sagt: Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene skal nå si sitt som en del av stadfestingen, sier Keller.

Usikkert om Norge henger seg på

Totalt 22 EU-land underskrev ACTA under en signeringsseremoni i Tokyo 26. januar.

Kypros, Estland, Slovakia, Tyskland og Nederland unnlot å underskrive i denne omgangen, men det er ventet at også disse landene slutter seg til avtalen i nær fremtid.

Utenfor EU er avtalen underskrevet av USA, Australia, Canada, Japan, Marokko, New Zealand, Singapore og Sør-Korea.

Her hjemme har tidligere justisminister Knut Storberget uttalt at Norge ikke nødvendigvis vil slutte seg til ACTA, da slike handelsavtaler ikke er EØS-relevante, og Norge ikke deltar i ACTA-forhandlingene.

Muligheten for at Norge underskriver er likevel tilstede, dersom det er politisk flertall for avtalen.

Datatilsynet er en av flere personvernorganisasjoner i Norge som advarer mot ACTA.