Finger og foto i folkeregistret?

Finger og foto i folkeregistret?

Nordmenn vil knytte bilde og fingeravtrykk til sin identitet i folkeregisteret, men Datatilsynet er ikke begeistret.

Med liv som stadig mer tilbringes i full eller delvis offentlighet på nettet er det vanskelig å tvile på at det jobben blir lettere og lettere for ID-tyvene.

- Økningen i antall ID-tyverier er bekymringsfull, og vi må sikre identiteten til den enkelte bedre, på samme måte som vi sikrer boligen vår med lås og alarm, og har startsperre på bilen, sier skattedirektør og tidligere Difi-direktør Hans Christian Holte.

Greit med foto, fingeravtrykk

Nå har TNS Gallup gjennomført en undersøkelse på vegne av Norsis (Norsk sikkerhetsmyndighet) og Skattedirektoratet for å kartlegge omfang av ID-tyveri og for første gang også hvilke holdninger folk har når det gjelder å sikre seg mot ID-tyveri.

1000 personer, som ifølge Skattedirektoratet utgjør et representativt utvalg av Norges befolkning, deltok i undersøkelsen.

Det viktigste funnet i undersøkelsen er kanskje at så mange som syv av ti er villige til å knytte bilde opp mot sin oppføring i Folkeregisteret, og nesten åtte av ti (78 prosent) mener det også er gunstig å knytte fingeravtrykk mot innbygger-databasen.

Skatteetaten, som forvalter Folkeregisteret, mener at det bør settes i gang en del tiltak for å styrke norsk identitetssikkerhet i forbindelse med moderniseringsprosjektet for folkeregisteret.

Både fornying og en gjennomgang av rutiner for ID-kontroll i samfunnet vil bli viktig i arbeidet mot ID-tyverier, mener Skattedirektoratet.

- Vi vil legge til rette for bruk av bilde og fingeravtrykk når vi moderniserer folkeregisteret. På denne måten kan vi med større sikkerhet knytte den registrerte identiteten til den personen som står foran skranken og skal ha pass, bankkort eller førerkort. I dag er det for enkelt å skaffe seg pass eller svindle seg til trygderettigheter på grunn av manglende ID-kontroll og falsk identitet, sier Holte.

Datatilsynet: - Feil sted

Hallstein Husand, seniorrådgiver i tilsyns- og sikkerhetsavdelingen i Datatilsynet, kan fortelle at Datatilsynet er enige i det at det er svake rutiner for å registrere og bekrefte identitet, og at det finnes et behov for å etablere sterkere løsninger enn det som er på plass i dag.

Datatilsynet er også inneforstått med at det kan komme biometriløsninger i fremtiden i forbindelse med sikring av identitet, men er usikre på om folkeregisteret er det riktige eller naturlige stedet for slike persondata.

- Vi tror ikke personidentifikator i folkeregisteret blir eller bør være nøkkelen, sier Husand.

- Men vi er klare for å ha en dialog, legger han til.

Det kommer også frem i en kommentar datert 14. mars 2013 som Datatilsynet har utarbeidet i forbindelse med en forstudierapport vedrørende moderniseringsprosjektet for folkeregisteret.

I kommentaren skriver Datatilsynet at de deler oppfatningen om at dagens folkeregister er modent for oppgradering og modernisering, fra teknologisk, brukervennlighetsmessig og forvaltningsmessig standpunkt.

Men personidentifikasjon med biometriske data i folkeregisteret vil ikke være en autentiseringsnøkkel i fremtiden, skriver Datatilsynet, og mener dette bør løses på en annen og bedre måte med dokumentkontroll som for eksempel pass eller nasjonalt ID-kort.

- Personvernkonsekvensene av en slik innføring må vurderes grundig, og det er klart at implementeringsløsning og type biometri bil ha stor betydning i denne sammenhengen, heter det i kommentaren.

Vil kreve lovendring

Slik det er i dag, så er det mange som har tilgang til informasjon i folkeregisteret, via en kommersiell aktør. Det er også begrenset hvem som kan kjøpe hva slags personinformasjon.

Dersom det åpnes for at det skal lagres foto- eller biometriske persondata i folkeregisteret, er det dessuten rimelig å anta å det vil være flere som vil være interessert i å få tilgang til opplysningene, ifølge Husand.

- Det blir da enda viktigere at man har regler om hvem som kan få tilgang, og til hvilken bruk, påpeker Husand.

Det innebærer at det må gjøres endringer i loven om folkeregisteret, som i dag ikke tar høyde for foto eller biometriske data. Det kommer også frem i kommentaren fra Datatilsynet til Skattedirektoratet, hvor det heter at det må være tydelig hvem som skal registreres, hvorfor de skal registreres, hva som registreres av personopplysninger, og ikke minst hvem som skal ha tilgang.

Med sin kompetanse på datasikkerhet og personvern opplyser Datatilsynet også at de ønsker å stille som ressurs for moderniseringsprosjektet og delta i det kommende lovarbeidet, i tillegg til å delta i vurderingene for bruk av biometri.

Dersom folkeregisteret faktisk skal inkludere biometriske data, så skal det være frivillig, og med informert samtykke, mener Datatilsynet. En annen forutsetning er at biometri innføres etter grundig vurdering, og at det reguleres i lov eller forskrift knyttet til det nye folkeregisteret.

- Desto mer informasjon han har i registeret, desto viktigere blir det med sikkerhet om har i tillegg til navn, adresse og personnummer også har bilde og biometri, avslutter Husand.

Les om: