- Flere nødnett, takk!

KRONIKK: Det er uholdbart å vente i 18-20 år på dataløsningen, skriver Arne Joramo.

Publisert Sist oppdatert

Debatten om Nødnettet er frisk om dagen. Og kanskje preget av en viss skyttergravskrig. Hva man enn måtte mene syns ett krystallklart: Nødnettet er utilstrekkelig. Myndighetene bør bidra med midler til å bygge mer sikkerhet inn i de kommersielle mobilnettene.

Undertegnede har fulgt nødnettdebatten siden den startet på midten av 90-tallet. Jeg har også deltatt på flere konferanser om temaet. Sist på Telecom World i slutten av mai der tre foredrag var viet nødnettet. Jeg mener derfor å ha en viss bakgrunn for mine meninger.

Den kritikken som i hele det siste ti-året har vært fremmet baserer seg i all hovedsak på ett forhold: Tetra-nett har ikke kapasitet til dataoverføring i moderne betydning. Forsvarerne av Nødnettet med entusiasten Tor Helge Lyngstøl i spissen, har hele tiden svart: Mobilnettene har ikke velprøvde talefunksjoner for sikker kommunikasjon terminal til terminal.

Det som slår meg er at begge påstander utvilsomt er riktige.

Det som så har skjedd er at myndighetene har rammebevilget foreløpig 6 milliarder kroner for et talebasert nett. Nødnett-direktør Lyngstøl argumenterte på Telecom World med at dataoverføring er uviktig i nødsammenheng, men åpnet samtidig for et framtidig samspill med LTE-nett som om få pr er modne for det. Han skisserte i Tetra-sammenheng 2030 som et mulig starttidspunkt for skikkelig datakapasitet basert på Tetra-teknologi.

Vi opplever en ren eksplosjon av dataoverføring i mobilnettene - målt i omsetning var økningen på 700 millioner kroner bare i fjor. 50 prosent årlig økning er sannsynlig. Det er bare et tidsspørsmål når dataoverføringen overgår taletrafikk. I all vår kommunikasjon blir visuelle hjelpemidler som video mer og mer dagligdags. Hvis Lyngstøl skulle ha rett i at datatrafikk i nødnett er uviktig er nødetatene de eneste i den utviklete verden som ikke opplever et eksplosivt økt behov for mobil dataoverføring. Hvis myndighetene skulle være i tvil kan de jo spørre landets leger og sykehus.

Og det er ikke bare dataoverføring det skorter på. I siste utgave av Computerworld sier tillitsvalgt Stein Guriby ved Asker og Bærum Brannvesen at at de flere ganger har opplevd kapasitetsproblemer. Lyngstøl benekter kapasitetsproblemer, men advarer likevel mot at for mange kobler seg opp samtidig på basestasjonene. Men er det da ikke nettopp det som må og bør skje når større ulykker skjer?

Et annet forhold er at Nødnettet ikke vil ha god innendørsdekning. Det bekymrer for eksempel røykdykkere. Et tredje spørsmål er tunelldekning. Er det noe vi har i Norge så er det mange og lange og farlige tuneller. Er det planlagt og finansiert tunelldekning for Tetra nord for Trondheim? Ryktene sier nei.

Vi opplever at mobiloperatørene har store problemer med innendørsdekningen i nybygg i byene. Fra mitt kontor har jeg utsikt til den nye Barcode-bebyggelsen? Det er en rad høyblokker med god skjerming for alskens stråling utenfra. Brann kan være katastrofale i slike bygg. Vil Nødnettet ha skikkelig innendørsdekning i disse byggene som vi vil få veldig mange flere av i de største byene?

Telenor var en av selskapene som vurderte et utviklingsprosjekt for mobilnett-baserte nødnettløsninger i sin tid. Tetra-verdens store problem er at markedet er for lite til å makte å følge teknologiutviklingen. Kanskje var det også økonomi som talte inn når Telenor den gang kastet kortene? For en kommersiell operatør vant til mobile driftsmarginer på 30-tallet var kanskje ikke nødnett et spennende nok businesscase?

Men hva skal staten da gjøre når Tetra-basert nødnett er eneste alternativ for taletrafikk og mobilnett for datatrafikk? Og når vi så visst ikke kan vente til 2030 med dataløsningen. Svaret er åpenbart: Bidra til kraftig økt sikkerhetsnivå i de kommersielle mobilnettene. Det er uholdbart å vente i 18-20 år på dataløsningen.

Katastrofene i 2011 har ført til en begynnende oppvåkning. Første steg er en bevilgning på 30 millioner kroner til å utrede prioritet for særdeles viktige mobiltelefoner i mobilnettene. sagt mer presist: PT har foreslått det før, men det ble da lagt i ventestilling.

For å bedre sikkerheten i mobilnettene har i siste ti-årsperiode svenskene bevilget 1,2 milliarder målt i norske kroner. I Norge har vi bevilget 254,7 millioner kroner i samme periode. Eller ca. 20 prosent av svenskene. Det viser hvilken sovepute Nødnettet er blitt og hvilken undervurdering av mobilnettenes sikkerhetsfunksjoner vi har opplevd. I tillegg kommer det faktum at for folk flest er mobilnettet det vi må bruke i nød. Hva annet hadde de for eksempel på Utøya 22.juli i fjor?

Mye av de svenske bevilgningene har gått til redundant framføring av fiber og strøm til basestasjonene. Og det var nettopp det som sviktet under Dagmar-orkanen. Meg bekjent henger all telekommunikasjon i mange lokalsamfunn langs kysten på en eneste fiber og ene enste strømtilførsel. Sårbarheten er åpenbar og veldokumentert.

Terrorfaren øker. Klimautfordringene blir stadig større. Stormene flere. Det samme blir signaleringsstormene i nettene. Operatørene frykter allerede kapasitetsproblemer på grunn av eksplosjonen i datatrafikk. Med andre ord: Det haster med tiltak.

Framfor alt haster det med politisk helhetstenkning. Nødnett og sikkerhet i mobilnettene er to sider av samme sak. Men sortert behørig under to departementer - Samferdsel og Justis. Fiber til basestasjoner og fiber til næringsliv og folk flest er også sider av samme sak med betydelig synergi. Men bredbånd steller Fornyingsdepartementet og Kommunaldepartementet med. Med andre ord fire ulike departementer med ulikt ansvar.

Det er vel og bra med forslag om nødstrøm og prioritet. Men på ingen måte nok. Det er manglende redundans og kapasitet som er hovedproblemene. Og det koster mye uten at mobiloperatørene får flere kunder. Samfunnssikkerhet kan ikke alene overlates til operatørne. Samfunnssikkerhet er samfunnets ansvar. Vi kan få mer høyhastighets fast bredbånd til glede for sikkerhet for lokalsamfunnene og som bieffekt høykapasitets bredbånd til folk flest. Samme effekt kan vi få med bedre mobildekning i distriktene. Vi kan få sikrere mobilnett som supplement til Nødnettet. Markedet kan løse mye, men ikke alt dette.

Her kan myndighetene med klok politikk både sørge for bredbånd fast og mobilt og sikkerhet til både by og land.

Jeg har stilt noen betimelige spørsmål i denne kommentaren.

Er det noen som føler seg kallet til å svare?