Forbrukerrådet krever bank-oppvask

Paal Øiestad var uheldig da han var i Roma i 2008.

Et Mastercard-tyveri sørget for at 50.000 kroner ble rappet på 50 minutter mellom klokka 11 og 11:50 den ene feriedagen, et døgn etter kortet sist ble brukt legitimt.

Med godt mot kontaktet han banken - norske bankkunder er jo, under forutsetning av at man ikke er uaktsom, godt beskyttet mot denne salgs svindel.

Men hans henvendelse bråbremset hos banken, som mente han hadde vært, nettopp uaktsom.

- Du må ha oppbevart koden med kortet, sa banken.

- Det har jo gått over et døgn. Da er det omtrent alltid fordi folk har oppbevart koden med kortet. Hadde noen tatt koden ved å skuldersurfe, hadde de brukt kortet mye før.

- Hæ, svarte Øiestad.

- Jeg har hatt samme kode i 20 år og bruker den dessuten på flere andre kort. Jeg har da ikke noe behov for å skrive ned koden noe sted, og har følgelig heller ikke gjort det.

Stod på sitt

Øiestad er langt fra den eneste som ikke skriver ned koden. Nordmenn gjør som regel ikke det, vi blir kanskje tidvis beskyldt for å være naive, men vi er ikke stokk dumme alle mann. I en ny undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet, svarer 85 prosent at de ikke skriver ned koden.

Og hvis de er blant de 15 prosentene som skriver den ned, så oppbevarer de den i hvert fall ikke i lommeboka med kortet, de fleste legger den på et mer utilgjengelig sted enn lommeboka. Blant fåtallet, tre prosent, har den på mobilen. Bare en prosent har den i lommeboka.

Og særlig er det slik at jo oftere man bruker kortet, jo mer sjeldent er det at koden er nedskrevet.

- Jeg har ikke skrevet ned koden, fortalte Øiestad til banken.

Han hadde så langt brukt kortet og koden rundt 33 ganger den måneden. Nordmenn er storforbukere av banktjenester i utlandet, i fjor brukte vi 88 milliarder kroner i utlandet, hvorav 27 milliarder var kontantuttak. 27 milliarder kroner er like mye penger som Microsofts omsetning på forretningsproduktene sine i 2011.

- Jo, det må du ha, svarte banken.

- Vår underleverandør sier at det har blitt benyttet pin-kode, og siden det har gått et døgn mellom da du brukte kortet og da skurkene brukte kortet, er det eneste logiske forklaring.

- Men har virkelig pinkoden blitt brukt?, spurte Øeistad.

- Vår underleverandør sier det, så da må det være slik, svarte banken.

Kuvending

Saken havnet i rettssystemet, og tingretten var helt enig med DNB. Her måtte koden ha blitt oppbevart med kortet.

- Men det har den jo ikke, sa Øistad bombesikker, og tok saken til lagmannsretten.

Saken var skrevet opp i avtaleboka denne måneden. Men få dager før saken, og etter tre-fire år med krangling, fikk Øiestad først en telefonstamtale fra DNBs advokat. Så kom glad-brevet, i alle fall for Øiestads del:

«Som det er informert om ble banken nylig orientert fra vår underleverandør om at det ikke ble benyttet pinkode ved bruk av ditt stjålne Master Card i Roma 2008. Du har hatt rett i din påstand som nå er bekreftet. Vi kan bare beklage på det sterkeste at du og din familie har levd med disse anklagene i over tre år, og det er ikke grunnlag for å hevde du har opptrådt uaktsomt,» skriver DNB i brevet datert 13. juni.

Vil ha ny praksis

Forbrukerrådet rister på hodet til de nesten får whiplash.

- Hvordan kan underleverandøren ha vært så sikker på at det har blitt benyttet pin-kode, og så bråsnu etter tre år og være sikker på at det ikke har blitt benyttet pin?, spør Jorge Jensen i rådet.

- Helomvendingen svekker bankenes troverdighet i saker om misbruk av kort. Svært mange bankkunder beskyldes for grov uaktsomhet i saker der banken påstår at tyvene tastet riktig kode på første forsøk. Denne saken viser at en slik påstand kan være ubegrunnet, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

Øiestad får igjen pengene, får dekket advokatutgifter og får dessuten erstatning. Forbrukerrådet krever på sin side full oppvask. Blant annet vil Jensen at alle saker a lá Øiestad nå må gjenopptas.

- Vi må få ny praksis i slike saker, sier han.

- Saken kan få følger for saksbehandlingen i Finansklagenemnda, der flertallet hittil alltid har lagt bankens forklaringer om bruk av pin-kode til grunn. Vi vil nå ta en bred intern vurdering av hvilke konsekvenser saken må få, sier Flesland.

DNB har foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar.