Forsker hudfletter platebransjen

Forsker hudfletter platebransjen

En effektiv håndhevelse av forbudet mot nedlasting vil kreve overvåking som minner om fascisme, mener NTNU-forsker Hendrik Storstein Spilker.

Et slikt totalforbud vil kriminalisere over 90 prosent av aldersgruppen under 30 år. Håndhevingen av et slikt forbud vil også kreve en form for overvåkning som er på full fart inn i fascismen. Disse påstandene kommer fra forsker Hendrik Storstein Spilker ved senter for teknologi og samfunn på NTNU

LES OGSÅ: Platebransjen mest upopulær
Saksøker 8000 for fildeling
- De får aldri tak i oss

Han og flere andre forskere har nylig presentert prosjektet Pandoras iPod: Musikk og moral i informasjonssamfunnet. Dette er både en bransjestudie og en brukerstudie som blant annet har gjennomført en spørreundersøkelse blant 700 ungdommer og dybdeintervjuer med 28 elever i ungdomsskole og videregående skole. Prosjektet har også intervjuet rundt 30 artister og gjort en studie av utformingen av den nye åndsverksloven.

Konklusjonene i studien retter flerrende kritikk mot de store plateselskapenes digitale strategier.

- Alt som er av cd-utgivelser uten kopisperre vil alle kunne kopiere og distribuere. Dette er jo en del av det plateselskapene vil prøve å hindre. Det er en håpløs oppgave og vil kreve en ekstrem grad av overvåking for å hindres, sier Spilker til Computerworld.no.

- I tillegg er drm-beskyttet materiale veldig upopulært blant brukerne.

Moralsk kappe

I en artikkel skrevet for Forskningsrådet sier Spilker at de store plateselskapene har tatt på seg en moralsk kappe som et retorisk grep og skyver en bekymring for artistenes inntjeningsmuligheter foran seg i sitt korstog mot ukontrollert musikknedlasting.

Han mener vi kan se en rekke eksempler på overvåkingspraksiser som burde vekket opp langt flere enn det som foreløpig er tilfelle.

- Dypest sett er holdingene mine bunnet i fortvilelsen over spriket mellom ungdommens og plateselskapenes virkelighetsforståelse, sier han til Computerworld.no

Studien viser at interessen for musikk blant unge er større enn noen gang. Spilker er overbevist at interessen skyldes nettets muligheter for musikkutveksling. Han mener også at det er misvisende å hevde at ungdom ikke vil betale for musikk. De vil betale for tilgang til opplevelser i det digitale musikkuniverset, men ikke stykkpris for produkter med produktbegrensinger.

Spilker håper å nå frem til norske myndigheter med budskapet sitt. Dernest musikkindustrien. Forskerne mener at alternative inntektsmodeller kan snu en kinkig situasjon som alle taper på til en langt mer positiv situasjon for både artistene og brukerne.

For store omkostninger

- Omkostningene ved å ha et slikt sprik i virkelighetsforståelsen blir for store. Over tid blir det en uholdbar situasjon, sier Spilker.

I land som Frankrike og Sverige står motkulturene enda sterkere enn i Norge og langt flere enn ungdommen har begynt å se på opphavsrett med nye øyne.

- Denne motkulturen er i ferd med å få bred politisk gjennomslagskraft. Jeg tror ikke vi kan leve med en situasjon der 90 prosent av ungdom under 30 blir kriminalisert, påpeker Spilker.

Forskningsprosjektet har presentert fire alternative strategier til plateselskapenes strategi. Det er ikke musikkindustrien selv som skal håndheve inntekstmodellen:

Andre inntektskilder

Salg av tilleggsprodukter som t-skjorter og buttons, inntekter fra konserter, sponsing eller salg av spesialutgivelser.

Et nytt opphavsrettssystem

”Some rights reserved” – artister begrenser sine rettigheter til å nekte andre å utnytte et åndsverk kommersielt. Det internasjonale lisensnettverket Creative Commons er ett eksempel.

Alternative kompenasjonssystemer

Avgifter på digitalt utstyr og digitale forbindelser, og på fildelingstjenester.

Obligatorisk lisensavgift

En parallell til kringkastingsavgiften , som f.eks. legges på internettabonnementet.

Sikkerhet