Fortsatt tillit til DNK

Fortsatt tillit til DNK

Justisdepartementet stoler fortsatt på ledelsen i Direktoratet for Nødkommunikasjon. Det gjør ikke Bård Hoksrud i Frp, som er sikker på at nødnettet blir en sak for Stortinget i høst.

Mange har den siste tiden stilt spørsmål ved Nødnett-prosjektet. I blant annet Computerworld, Aftenposten og NRK har flere uttrykt stor skepsis til investeringen. Det er snakk om seks milliarder kroner. Rapporten om hendelsene rundt regjeringskvartalet og Utøya fra 22. juli-kommisjonen har ytterlige satt søkelyset Nødnettet.

Nødnettet baseres seg på feil teknologi, koster for mye penger, leverer for dårlige og styres av en inkompetent etat, er en kort sammenfatning av kritikken.

Men den politiske ledelsen, som ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet, uttrykker ikke bekymring. Computerworld spør:

- Er det aktuelt å se på målsetningene eller gjøre endringer i ledelsen i DNK?

- Vi har tillit til at Direktoratet for nødkommunikasjon ivaretar statens interesser og sørger for at leverandøren leverer det nødnettet som nødetatene har bestilt innen utgangen av 2015, sier senior kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal.

Tar ikke kritikken

Lenge var Ikt-Norges leder Per Morten Hoff alene med krass kritikk, men i det siste har han fått mer tilslutning. Blant dem er Kristelig Folkeparti som ber justis- og beredskapsminister Grete Faremo om å redegjøre for Stortinget.

- Kritikken mot nødnettet må tas svært alvorlig. Alle kort må på bordet. Dette handler om sikkerhet for liv og helse, sier partiets parlamentariske leder Hans Olav Syversen ifølge VG Nett.

Også beredskapslege i Nord-Norge, Mads Gilbert, er sterkt kritisk. Han peker på manglende dekning både innendørs og utendørs i stor deler av landet.

- Dette er for dårlig for helsesektoren og så forsinket at det svekker helseberedskapen for hele landsdelen, sier Gilbert overfor NRK.

Han mener de store forsinkelsene i et nett som både brannvesen, politi og helsevesen har et desperat behov for, burde få politiske konsekvenser.

Ansvaret ligger jo hos justisminister Grete Faremo og regjeringen, men det er jo en rekke saker nå hvor Justisdepartementet ikke leverer på områder av største betydning for beredskapen i Norge, sier Gilbert.

Kritikk fra helsedirektøren

Kritikken fra helsetjenesten fikk enda mer tyngde når selv helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i en kronikk i Aftenposten kastet seg på bølgen.

"Nødetatene politi, brann og helse er like fullt avhengig av å kunne stole på nødnettet, spesielt i de kritiske situasjonene. Brukerne i første byggetrinn bekrefter at utendørsdekningen er bedre enn på de gamle sambandsløsningene. Samtidig er det dessverre slik at det er innendørs helsetjenestens pasientbehandling i hovedsak foregår og det er der vi oftest har behov for et fungerende samband.", skriver Larsen i kronikken.

Og fortsetter:

"Det nye nødnettet skal også være helsetjenestens sikkerhet for at data, for eksempel EKG og kritisk pasientinformasjon kommer frem. Etter nær tre år i ordinær drift, savner Helsedirektoratet en plan for hvordan dette skal komme på plass, slik det også er forutsatt i proposisjon til Stortinget".

"Dette handler om tilstrekkelig beredskap, sikkerhet, liv og helse. Vi etterlyser derfor en troverdig plan som kan forsikre oss om at vi får et nødnett med de funksjonene man må kunne forvente av et moderne samband".

- Må gjøres forbedringer

Computerworld har bedt Helsedirektoratet presisere hvorfor de mener nødnettet ikke er godt nok. Divisjonsdirektør Cecilie Daae svarer at helsetjenesten har evaluert innføringen av første byggetrinn. Evalueringen viser at Nødnettet har mange gode kvaliteter og at brukerne opplever en reell forbedring i forhold til de gamle radiosystemene.

- Samtidig viser evalueringen at det på viktige områder må gjøres vesentlige forbedringer. Dette gjelder de leverte kontrollromsløsningene, talekvaliteten i nettet og dekning. Videre er det usikkert om nødnettet vil dekke de behovene helsetjenesten har og vil få for datatjenester, sier Daae.

- Hva mener Helsedirektoratet må gjøres?

- Befolkningen, fremtidige pasienter og helsepersonell må kunne være trygge på at nettet gir god dekning utendørs, innendørs og i tunneler. Prosjektstyringen må sikre god fremdrift, samtidig som man løpende klarer å løse feil og utfordringer slik at usikkerhet om kvalitet og ytelse ikke blir hengende ubesvart eller uløst, sier Daae.

For nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (FrP), er det uforståelig at Justisdepartementet ikke vil se på saken etter den massive kritikken.

- Det som er overraskende er at de ikke tar signalene i det hele tatt, sier han.

I den nye Nødnett-kontrakten, som NRK omtales som "hemmelig", senkes også dekningen i distriktene betraktelig. I Sogn og Fjordane, for eksempel, senkes dekningskravet fra 86 prosent i 2007-kontrakten til 57 prosent i den nye 2012-kontrakten.

- Det er enda en grunn til bekymring. Når Stortinget samler seg igjen vil vi ta dette opp med statsråden. Det er flere partier som har kommet på banen nå, som KrF og Høyre, og jeg er sikker på at det vil bli en sak rundt Nødnettet til høsten, sier Hoksrud.

Les om:

Sikkerhet