Har teknologi, ikke beslutninger

Har teknologi, ikke beslutninger

Danskene ruller ut helseløsninger vi bare kan drømme om.

I helse-Norge er det tusenvis av forskjellige it-systemer. Det er en rekke ulike systemer for journaler, røntgenbilder, laboratoriedata, EKG (elektrokardiogram), regnskaps- og andre forretningssystemer hvor informasjonen er låst til det enkelte system, noe som gjør at den ikke kan benyttes til å skape et helhetlig bilde av pasienten.

Hadde systemene kunnet kommunisere, ville det kunne medføre store forbedringer i tjenestene og redusere kostnader. Eksempelvis kan en person bosatt i Oslo være på reise til Bergen og der bli utsatt for en ulykke. Benbrudd, for eksempel.

Siden pasienten er hjemmehørende i Oslo, befinner hans journal hos fastlegen der og kanskje finnes det noe sykehistorie hos Helse Øst eller et av sykehusene i byen. For legene i Bergen er pasienten ukjent, og de har få muligheter til for eksempel å få vite om pasienten har allergier mot kontrastvæske for røntgen eller annet som kan være relevant.

Det finnes kort og godt ingen sanntidsinformasjon på pasientens sykehistorie. Nå skal det med én gang slås fast at det er en lang rekke politiske og sikkerhetsrelaterte problemstillinger rundt personvern og pasientjournaler, men det er en annen diskusjon enn å se nærmere på tekniske muligheter.

Dansk ledelse

I Danmark er det vedtatt av myndighetene at helseregionene skal ta i bruk standarden XDS (Cross Enterprise Document Sharing) for å knytte sammen de forskjellige systemene og tilgjengeliggjøre informasjonen for de forskjellige brukerne. XDS er utarbeidet av standardiseringsorganisasjonen IHE (Integrating the Healthcare Enterprise), og sørger for kommunikasjon med de forskjellige fagsystemene, indeksering av metadata i sentralt register og at data flyttes til egne lagre nær brukerne.

Under konferansen Healtworld, som nylig ble avholdt i Oslo, ble det vist eksempler på løsninger for informasjonsutveksling mellom ulike it-systemer i helsesektoren. EMC har en løsning de hevder utgjør et åpent klinisk datalager som kan ta data fra de forskjellige helsesystemene og dele disse i sanntid, basert blant annet på XDS.

- Det er et problem innen helsesektoren at informasjon er digitalisert, men vanskelig kan deles, sier Erling Kvalheim, som er salgssjef i EMCs Information Intelligence Group i Norge.

Han peker på at det i dag i stor grad er meldingsutveksling mellom de ulike systemene, men at det er langt frem til et sammenkoblet helse-Norge med et felles nasjonalt register med tilgang for behandlende lege eller sykehus. Han forteller at en viktig driver i dette er pasientsikkerhet, som beskrevet i eksempelet over. Det at en ikke planlagt behandling, altså ved en ulykke eller annen akutt situasjon, skal kunne utføres med mest mulig relevant informasjon om pasienten.

Livssykluser

EMCs løsning OSA, Open Systems Archive, er basert på Documentum, som er EMCs programvare for innholdsforvaltning. Løsningen støtter alle datatyper, som dokumenter, røntgenbilder, lyd og video og mer. Documentum har eksistert siden midt på nittitallet, og støtter protokoller som DICOM, HL7 og XDS slik at de ulike helsesystmene kan levere og dele informasjon gjennom felles datalager.

Innen helsesektoren er det en enorm datavekst, noe blant annet tredimensjonal røntgen og andre nyere teknologier bidrar til. To av de store kostnadene innen helse-it er lagringskostnader og migrering, altså å flytte data fra et system til et annet. Det er flere grunner til det: Pasienten har en livssyklus, og i løpet av den kommer vedkommende i forbindelse med helsevesenet på flere forskjellig måter og data om pasienten lagres i forskjellige systemer.

Under disse systemene ligger infrastruktur som igjen har sin egen livssyklus: Servere, nettverk, operativsystemer og så videre skal oppgraderes og vedlikeholdes. Det samme gjelder applikasjonene og de forskjellige datakildene, som røntgen- og laboratorieutstyr. Ifølge Kvalheim er opptil 75 prosent av kostnadene ved røntgen oppbevaring av data. Da i form av livsløpskostnader.

XDS åpner for nye applikasjoner, som virksomhetsanalyse -- hvordan for eksempel svineinfluensaen utvikler seg. I dag har de som leder relativt lite styringsinformasjon, som de ville kunne få ved å koble de forskjellige systemene sammen. Kvalheim oppsummerer situasjonen innen helse-it slik:

- Teknologien er der, det er beslutninger som må fattes og gjennomføres.

Det løsner

KITH (Kompetansesenter for it i helse- og sosialsektoren) ble stiftet i 1990 og er et aksjeselskap eid av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet og KS. Som nasjonalt kompetansesenter for ikt i helse- og sosialsektoren skal virksomheten sørge for standardisering, godkjenning, og bidra til samordnet innføring og bruk av informasjonsteknologi.

På spørsmål om hva han synes om arbeidet med helse-it i Danmark, sier administrerende direktør Tom Christensen i KITH:

- Det er vel verdens mest vellykkede løsning innen helse-it. Vi tenker i samme baner som det danske Medcom, som har tilsvarende ansvar som KITH for kommunikasjonsstandarder. Den norske e-resept-løsningen er basert på standarder fra KITH, og eresept-løsningen er nå i pilotfase i Os og Larvik, med gode tilbakemeldinger fra helsepersonell og pasienter.

En forskjell mellom Danmark og Norge, er at godkjenningsordningene har tatt lengre tid i Norge, og at i Danmark er det ingen som går til anskaffelse av løsninger som ikke er godkjente. Slik er det ikke i Norge, hvor man kan velge løsninger uten at de er godkjente.

- Det kan også være et hinder for utbredelse at denne oppgaven er underfinansiert, og at gevinstene oftest tilfaller den som mottar informasjon. Men disse utfordringene er kjente for departementet, og blir tatt tak i, sier Christensen.