Her er historien bak Tetra

Planleggingen startet allerede på nittitallet. Veien har vært lang for ett nytt nødnett, og fortsatt er man langt unna mål.

Publisert Sist oppdatert

"Tetra-prosjektet antar de vanlige konturene av en uendelig byråkratisk og statlig saksgang hvor mye blir skrevet og sagt, men svært lite gjort.

Det må være frustrerende for de som faktisk trenger nødnettet.

De store investeringene burde gi plass til privat trafikk i nettet.

På den måten vil det være mulig å få inn privat kapital, og dermed vil Norge få sitt Tetra-nett før dagens differensierte nødnett kneler."

Sitatet er hentet fra en leder i Computerworld i januar 2003, men det kunne vært hentet fra lederen Computerworld etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem 15. mai år, hvor bevilgninger til nødnettet ble kuttet fordi prosjektet ikke har kommet langt nok.

Nok en forsinkelse er dermed et faktum og den totale prisen er fortsatt preget av stor usikkert. Når det nye landsdekkende nødnettet står ferdig, kan det altså ha vært planlagt i over ti år, og snakket om i nesten 20 år.

Mye bråk

Det har vært mye bråk og uenighet om det nødnettet. I 2003 gjorde konsulentselskapet Netant en jobb på oppdrag fra Justisdepartementet rundt Tetra-prosjektet og de kommersielle mulighetene. Rapporten, som også fikk massiv kritikk, konkluderte med at privatisering måtte til dersom Tetra skulle ha en reell sjanse for å bli bygget ut.

Konsulentselskapet konkluderte også med at prosjektet for nødetatene måtte samkjøres med Jernbaneverkets nødnettprosjekt, GSM R, som på den tiden ble beregnet til 1,5 milliarder kroner.

Jernbaneverket ferdigstilte imidlertid sitt prosjekt allerede i 2006/2007, da hadde det kostet over to milliarder kroner – men bare tre år etter at Stortinget fattet beslutningen.

Computerworld skrev i denne perioden flere artikler rundt mangelen på samarbeid mellom prosjektene, på tross av at Stortinget hadde gitt klare signaler om det skulle samarbeides hvor dette var hensiktsmessig. Jernbaneverkets GSM-R-prosjekt og nødetatenes Tetra-prosjekt ble kjørt som to helt uavhengige løp.

Mange planer

Den femte mars i 2002 oversendte regjeringen sin sårbarhetsmelding til Stortinget. Det ble tidlig klart at det ville bli flertall for å innføre et eget lukket samband for nødetatene – Tetra (terrestial radio trunk).

Prislappen den gangen var anslått til 3,5 milliarder kroner. Kritikken hadde imidlertid vært massiv helt siden Justisdepartementet satte ned en gruppe som skulle utrede Tetra i 1998.

Computerworld skrev i en artikkel oktober 2002 at denne gruppen i liten grad tok kritikken innover seg og at det virket som beslutningen ble tatt allerede tilbake i 1998, uten at Stortingspolitikerne hadde fått sagt sitt.

Blant annet ble Forsvarets lukkede sambandssystem MRR lansert som relevant for det sivile nødsambandet. Heller ikke her ble det noe samarbeid.

Allerede ved utgangen av 2004 var det blitt brukt 126 millioner til å planlegge et nytt felles nødnett i Norge.

Stortinget fattet sitt første vedtak om å bygge nytt nødnett i 2004. Den gang ble prosjektet anslått å koste 3,6 milliarder kroner.

I desember 2006 vedtok Stortinget å bygge nytt nett i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Utbyggingen er gjennomført, omtrent tre år senere enn planlagt.

Krevende jobb

Politiet, brannvesenet, helsevesenet og andre redningsetater har i dag forskjellige nett. De bruker egen infrastruktur, har egne kanaler og en begrenset radiodekning. Det nye nødnettet skal samle dem alle.

I mai 2009 satte Computerworld fokus på utfordringen med forskjellig teknologisk utgangspunktet. Men det viste seg også at den organisatoriske siden av prosjektet er større enn man hadde forventet.

Politiet tilhører staten, og har ett nett for hvert politidistrikt. Brannvesenet er kommunalt, og har nærmere 230 lokale nett i Norge. Helsevesenet har et landsdekkende nett, som bygger på det gamle, manuelle mobilnettet, mens andre etater som Norsk Folkehjelp har mellom 50 og 80 nett.

Arbeid på tvers av nødetatene har derfor krevd mye. Tiden går fort når så mange skal samarbeide.

- Det har vært utfordrende å ha tilfredsstillende fremdrift når det er så mange interessenter, innrømmet Tor Helge Lyngstøl som sjefen for det nye nødnettet.

Det er også det tverrsektorielle arbeidet som Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) tok opp i sin evaluering av prosjektet. Difi påpekte at det er rom for forbedringer for å bli mer effektive.

Som et eksempel på det store arbeidet som er lagt ned av mange, viste Lyngstøl til kontrakten og kravspesifikasjonen som ligger på pulten hans. Den er en halv meter høy, og sidene har trykk på begge sider.

Når det gjaldt

Det er romjul 2011, Dagmar puster hardt over landet. Så hardt at politidistriktene som er brukere av det digitale nødnettet får store problemer med å kommunisere. Særlig Romerike sliter. Rett før klokka ett om natta andre juledag mangler Romerike sambandsdekning flere steder i sitt eget distrikt. Spesielt på Gardermoen flyplass og nedover. Politiradioene får ikke kontakt med nødnettet og politibetjentene får ikke kontakt med operasjonssentralen.

Sjefsinspektør i Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus, uttrykker bekymring for situasjonen som oppstod i romjula.

"Politidirektoratet er bekymret for robustheten i nødnettet sett i et politimessig beredskapsperspektiv", skriver han i et brev adressert Direktoratet for Nødkommunikasjon, datert 9. februar, som Computerworld fikk fatt på.

Leverandørstafett

Staten ved Justisdepartementet tegnet i desember 2006 kontrakt med Siemens AS om leveranse av landsdekkende, digitalt nødnett. Kontrakten ble senere overført til Nokia Siemens Networks Norge.

I februar 2012 tok Motorola Solutions over for Nokia Siemens. Myndighetene godkjente avtalen om overføring av ansvaret for det landsomfattende nødnettprosjektet. Avtalen ble kunngjort 11. januar i år, og har en langsiktig verdi på rundt fire milliarder kroner. Avtalen skal gå til 2026.