Høyre og Ap enige om DLD

19.000 underskrifter fra Stoppdld hjalp lite. Ikt-Norge er også skeptiske.

Publisert Sist oppdatert

Organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet (Stoppdld) overleverte mandag 19.000 underskrifter til Stortinget, fra nordmenn som ikke ønsker å innføre datalagringsdirektivet her til lands.

- Overleveringen gikk bra som en demokratisk prosess, representanter fra alle partiene tok imot brevene og underskriftene. Det er likevel noen av dem vi ikke helt kan forvente at vil lese og ta til seg det som står, sier Anders Brenna, leder i Stoppdld.

- Hjelper det å overlevere underskrifter?

- Alt hjelper. Spørsmålet er tyngden som ligger på vektskålen. Kampen er basert på fakta og rettsstatens rammer. Både vi som er imot og de som er for er opptatt av å beskytte rettsstaten, forskjellen er at vi som er imot ikke ønsker å ødelegge rettsstaten i prosessen, sier Brenna.

Enighet

Samtidig har Høyre og Arbeiderpartiet kommet til enighet om innføringen av direktivet. Ap har gått med på at teledataene skal lagres i seks måneder, det opprinnelige forslaget fra Ap var på 12 måneder.

- Dette er lagring på grunnlag av fellesskapets behov. Politiet og Ap ønsker 12 måneders lagring, men vi har hatt respekt for Høyres ønske, sier Martin Kolberg (Ap).

Han argumenterer med at direktivet vil rydde opp i dagens datalagring, og påpeker at direktivet vil evalueres om fire år.

- Det har vært et grunnleggende utgangspunkt for oss at personvern også dreier seg om kriminalitetsbekjempelse. Skal du ha personvern, må du også ha kriminalitetsbekjempelse, sier Erna Solberg (H).

I Høyres stortingsgruppe er det et flertall på 19 mot 11 stemmer for direktivet, gitt seks måneders lagringstid. I prinsippet kan motstandere innad i Høyres stortingsgruppe velte forslaget om de velger å gå mot sitt eget partis flertall.

Om direktivforslaget skal veltes, må minst ti Høyre-representanter stemme med opposisjonen i saken. Om Norge vender tommelen ned for direktivet, vil Norge for første gang legge ned EØS-veto.

Kampen fortsetter

Planen er at Stortinget skal fatte vedtak i saken 4. april - EUs direktivevaluering skal legges frem rundt 12. april etter flere utsettelser. Endelig innstilling om saken avgis 30. mars i Stortinget. Stoppdld-organisasjons ledelse har sagt seg villig til å kjøre saken i rettssystemet om Stortingets flertall vender tommelen opp for direktivet.

Brenna understreker at kampen ikke er over verken i dag eller når Stortinget eventuelt fatter vedtak om en ukes tid.

- Med fakta til grunn kan vi gå videre ved enhver korsvei. Vi vil kunne vise at direktivet ikke virker og at det er et alvorlig inngripen som gir «chilling effect» der folk kvier seg for å ringe alt fra til psykologen eller pressen, sier han.

- Vi skal ikke lenger enn til 12. april så kommer EUs evaluering av hele direktivet. Høyre og Ap har altså ikke tid eller lyst til å få fakta på bordet før de vedtar. Det vil åpne for nye politiske runder der vi vil utnytte hver korsvei.

- Mer spørsmål enn svar

Det er tilbyderne som skal håndtere selve datalagringen. Ikt-Norge er skeptiske og frykter dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar implementering av Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge.

- Denne avtalen gir oss flere spørsmål enn svar, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge i en pressemelding.

De utvidede kravene til sikring av data som er tatt inn i denne avtalen virker dyre, teknisk kompliserte og lite treffsikre, ifølge Ikt-Norge.

- Det kan synes som man har vært mer opptatt av symboler enn å sørge for treffsikker og effektiv sikring av datalagringen, mener Bjercke.

- Kravet om kryptering av databaser, lukket lagring, autorisering av personell og krav til sporbarhet er alle vagt formulert i avtalen. Dersom disse punktene tolkes strengt vil det være tilnærmet umulig å implementere denne versjonen av DLD i Norge. Det vil også bli svært vanskelig å drifte et telekomnett i Norge. Vi kan risikere at selskapene må operere med dobble databaser, noe som vil øke kostnadene men ikke sikkerheten. Kravene minner om de den tyske forfatningsdomstolen satte i Tyskland, som har ført til at implementeringen der har stoppet helt opp, sier Bjercke.