Hvorfor så travelt med DLD?

Hvorfor så travelt med DLD?

LEDER: Stortinget bør vente en uke. Da er EUs evaluering klar.

Mandag denne uken kom Høyre og Arbeiderpartiet til enighet om Datalagringsdirektivet. Kompromisset ser ut til å bli en lagringstid på seks måneder og strengere sikkerhetstiltak knyttet til sikkerhet og personvern.

Hvis hele Høyre bestemmer seg for å gå i takt, betyr dette at Norge i neste uke innlemmer EU-direktivet i norsk lov.

En uke

Det er, i beste fall, uheldig. Ikke minst fordi EU selv er i en prosess hvor virkningene av direktivet veies og vurderes, et arbeid som skal ferdigstilles rundt 12. april. Det er uforståelig og kritikkverdig at votering over denne saken ikke utsettes til dette resultatet er klart. Det er altså snakk om en uke. Ekstra ironisk blir det når det skjer med en rødgrønn regjering i førersetet, som i andre sammenhenger er mer enn gjennomsnittlig glad i informasjonsinnhenting.

Det er lett å være enig med dem som mener det vil være rettsstridig å samle informasjon om landets borgere, i tilfelle noen av dem i fremtiden skulle begå en kriminell handling. I tillegg har Datalagringsdirektivet med god grunn blitt en symbolsak for personvernet. Internett og it generelt har bidratt til en eksponentiell vekst i den informasjon det er mulig å lagre og bearbeide om oss.

Lov å håpe

Derfor er direktivet en ypperlig anledning til å ta dette på alvor ved å si et klart og tydelig nei til offentlig sanksjonert høsting av borgerdata. Vi vil ha godt av å ta et skritt tilbake og vurdere konsekvensene av informasjonssamfunnet, før vi kaster enda mer bensin på bålet.

Men dette ser ikke ut til å bli resultatet. De av Høyres representanter som har vært kritiske til lagringsdirektivet har mer eller mindre tydelig signalisert at de lojalt vil stille seg bak leder Erna Solberg når saken skal til votering i Stortinget. Men det er lov å håpe at samvittigheten strekker seg lengre enn til fargen på partiboka.

Sikkerhet