Jernbanen styrker krisesystemene

Jernbanen styrker krisesystemene

Katastrofer og terrortrusler krever en knallhard styring. Nå vil NSB ut og shoppe nytt krisehåndteringssystem.

Ved store ulykker, terrortrusler eller omdømmesaker har NSB behov for et effektivt krise- og beredsskapssystem. Det skal sikre at rett informasjon kommer til rett person, og sikre en god arbeidsflyt i en stresset situasjon.

NSB har lenge jobbet med å utvikle sitt beredsskapssystem, og har hatt en ekstern leverandør inne. Nå vil det statlige selskapet ut på markedet for å shoppe etter nye løsninger, og har lagt det ut på anbud.

- Mye er skjedd siden vi begynte å utvikle systemet. Nå har vi sett behovet for å sette ut leveransen, og det er allerede over ti som har meldt sin interesse, sier informasjonssjef Preben Colstrup i NSB, som har vært prosjektleder for utviklingen av systemet.

”First mover”

I 1999 begynte NSB med planleggingen av et it-system for å håndtere hendelser og informasjonsflyt i kriser. På det tidspunktet var det få som hadde tilsvarende it-systemer. Året etter ble året da selskapet fikk kjenne behovet for et slikt system, både under Åsta-ulykken og kollisjonen og gasslekasjen på Lillestrøm.

LES OGSÅ: Brann rammer Banetele-kunder

Likevel var det ikke før i 2002 at den første versjonen av systemet var på plass.

- I begynnelsen fungerte det fint og smidig. Vi hadde opparbeidet oss mye kompetanse, som vi også overførte til en ekstern leverandør i vårt arbeid med systemet, sier Colstrup.

Etter hvert har flere andre virksomheter sett behovet for slike systemer, som departementene, politi og større norske bedrifter.

Sentral i en krise

NSB transporterer hvert år nærmere 50 millioner passasjerer, og i en krisesituasjon nedsettes en beredskapsorganisasjon som består av et par hundre mennesker. Det er en strategisk ledelse, en taktisk ledelse og ulike operative enheter. Systemet til NSB står sentralt i arbeidet, håndterer all intern kommunikasjon og er et sterkt verktøy for dem som snakket med pårørende og presse.

- Utfordringen er å holde folk opplærte og øve nok. Man skal være opplært til det man aller helst ønsker ikke skal skje. Den største feilen folk gjør er å undervurdere krisen, sier Colstrup.

LES OGSÅ: Prøv internett på toget

- Hva skjer om systemet går ned i en krise?

- Vi skal jo i utgangspunktet kjenne disse rutinene, men det ville nok helt sikkert sinket oss, sier Colstrup.

Rolledeling

Det er flere viktige egenskaper ved systemet: Det er et verktøy for å lage gode planer og rutiner. Det tar for seg ulike hendelser som ulykker, terrortrusler og omdømme-kriser.

- Man utarbeider sjekklister i edru tilstand, slik at man kan følge disse og ha kontroll på informasjonen når krisen oppstår, sier Colstrup.

Rollefunksjonen i systemet gjør at rett informasjon kommer til rett person, og ikke minst at de som ikke skal se noe informasjon, ikke får det.

I tillegg er det koblet varslingsrutiner til systemet, og Colstrup kan behandle hendelser fra sin mobiltelefon.

Likevel er det ikke lagt til rette for kommunikasjon med eksterne kilder som politi, brannvesen eller andre involverte parter i en ulykke.

- Det er kun intern kommunikasjon. Politiet håndterer henvendelser knyttet til ulykken. NSBs rolle i en slik situasjon er å legge til rette for transport, at pårørende kommer dit de skal.

Anbudsfristen er 18. august.

LES OGSÅ: Krangler om el-billetter