- Myte at Datatilsynet er mot registre

- Myte at Datatilsynet er mot registre

Bjørn Erik Thon vil ikke stå i veien for den teknologiske utviklingen i helsesektoren.

I en staslig bygning i Oslo sentrum, rett ved siden av Kirkens Bymisjon og et steinkast fra Børsen, har Datatilsynet innrettet en ekstra etasje med kontorplasser for sine ansatte. Her sitter blant annen den nye direktøren i tilsynet, Bjørn Erik Thon, som i sommer overtok roret etter Georg Apenes.

Det er slett ikke sikkert at alle som jobber med helse i Norge jubler når de hører at Datatilsynet utvider sin kontorkapasitet. Tilsynet har, mildt sagt, en omstridt posisjon, og har et rykte på seg å være en bremsekloss for utvikling av ny teknologi, bedre bruk av helseregistre og tilgang til informasjon på tvers av regioner og juridiske enheter. Datatilsynets makt og rigide fokus på personvern nevnes av mange som den viktigste årsaken at Norge, relativt sett, har sakket akterut i det internasjonale ehelse-feltet.

Thon er seg bevisst at helseområdet er et av de vanskeligste i hans nye jobb. Da Computerworld It-helse for noen måneder siden ba om et intervju, svarte Thon at han ville vente til han hadde innarbeidet seg bedre på dette området. Fortsatt henviser han ofte i svarene at han "må sjekke det med sine medarbeidere" eller at han ikke er "helt oppdatert på hvordan teknologien fungerer i praksis".

Men at han nå er klar for å takle helseområdet, vitner både et foredrag på Computerworlds Healhtworld-konferanse og et "ja" til dette intervjuet om.

- Helse er et veldig viktig området for Datatilsynet, slår han fast.

Må skape tillit

På Healthworld holdt Thon et foredrag med tittelen "Å skape tillit i helsesektoren". Mener han at det mangler tillit i det norske helsevesenet og at den må gjenreises?

- Jeg har inntrykk at tilliten er større på individnivå i en behandlingssituasjon. Altså, at de som blir pasienter mener de blir tatt godt hånd om. Det er mye bra i helsesektoren. Det er noe annet enn at folk har tillit til at det tas godt vare på deres personopplysninger, sier Thon.

At man er fornøyd betyr ikke at befolkningen er veldig opptatte av digitaliseringen av helsesektoren.

- Folk i en behandlingssituasjon har fokus veldig rettet inn mot egne behov. De vil bli friske, og må ha tillit til legen sin. Da er det viktig at det man sier til leger, eller annen helsepersonell, er trygt. Dermed blir behandlingen bedre.

Det er det sentrale dilemmaet som Datatilsynets direktør ser i helsesektoren: Tillit til at personopplysninger behandles riktig på den ene siden, og ønsket om tilgang til informasjon på den andre siden.

- Det er ikke sikkert de fleste har langt opp i panna hvor flinke helsevesenet er til å bruke ikt når de er syke. Det kan god hende at det kommer litt ned på listen, og at man heller ønsker god behandling

Dilemmaet er at vi må finne balansen mellom at opplysninger er trygge, og at relevante opplysninger er tilgjengelige. Og det er en utfordring Datatilsynet i høyeste grad vil være med på å definere, ifølge Thon.

Dårlig tilgangsstyring

To konkrete eksempler er kjernejournal og forskriften om tilgang på tvers. Begge er aktuelle å gjennomføre politisk, begge vil kunne bidra til fundamentelle endringer i helsesektoren og begge har personvernsider som må tas under lupen.

- Et behandlingsløp består av mange hendelser. Journalene i Norge er ikke gode nok strukturert etter behandlingsforløp. Teknologien vi bruker har ikke hengt med. Jeg har selv vært med på tilsyn på sykehus. Jeg sitter ikke med inntrykket av at vi har god nok teknologi på alle steder, sier Thon.

Han mener at alt for mange sykehus og andre helseinstitusjoner har ulik praksis på journaler, for mye gammel teknologi og for dårlig tilgangsstyring.

- Sitter man på et sykehus, har du masse oppgaver. Folk skal behandles, det er budsjetter å forholde seg til, det er andre ting som prioriteres enn teknologi. Det er ikke tid til å finne ut hvordan man skal gjøre det ordentlig. Det er tusenvis av ulike journaler. For å få orden på det må det gjøres en skikkelig ekstrajobb.

Derfor har Datatilsynet også gitt noen klare anbefalinger for hvordan forskriften om tilgang på tvers burde sjøsettes, med en overraskende anbefaling om finansiering.

- I uttalelsen vår i høringen om tilgang på tvers har vi kommet med et tydelig innspill om at det bør øremerkes egne midler til å oppgradere journalsystemene. Det kan ikke tas ut over den ordinære driften, sier Thon.

Les om: