Norge kan slippe datalagringsdirektiv

Norge kan slippe datalagringsdirektiv

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er skeptisk til EUs datalagringsdirektiv. IKT-Norge hevder at Norge kan slippe unna.

Det var under et intervju med TV2 Nyhetene i går kveld at Navarsete var betenkt i forhold til personvernet ved en eventuell i datalagringslov i Norge. Hun fryktet også at en norsk versjon av lagringsdirektivet kunne bli kostbart for den norske telebransjen – som faller inn under samferdselsministerens ansvarsområde. Dermed er hun på kollisjonskurs med justis- og politiminister Knut Storberget som ønsker direktivet velkommen.

LES OGSÅ: Norge kan unngå snokeloven

Det har vært lite politisk diskusjon rundt EU-direktivet som krever omfattende lagring av opplysninger om personlig internettbruk, datatrafikk, epost og mobiltelefoni. Loven er allerede innført i EU-landene Irland, Storbritannia, Danmark, Spania og Tyskland. Norge er noe på etterskudd i forhold til EUs tidsfrister, men Stortinget hadde sent i går kveld saken opp til diskusjon.

Kan si nei

To jurister på EU/EØS-rett har på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juridisk betenkning om datalagringsdirektivet skal inn i EØS-avtalen. Ifølge en pressemelding fra interesseorganisasjonen har de konkluderer med at Norge kan utsette denne saken. Det kan argumenteres juridisk for at direktivet ikke er EØS-relevant og at konsekvensene av at Norge bruker EØS-avtalens ”vetorett” i denne saken bør være svært beskjedne.

LES OGSÅ: - Norge kan bli frihavn for kriminelle

- Dette kan bety at Norge slipper å innføre datalagringsdirektivet. EØS-ekspertene ved universitetet fastslår at direktivet kanskje faller utenfor EØS-avtalen, og vi håper Regjeringen gjør fullt rede for direktivets EØS-relevans i sin behandling av saken, sier direktør for myndighetskontakt Hallstein Bjercke i IKT-Norge i meldingen.

Han mener Norge må utsette implementeringen av datalagringsdirektivet.

- Denne tiden bør vi bruke til å utrede relevansen og konsekvensene grundig. For IKT-Norge har det vært viktig å få fram de juridiske aspektene ved denne saken, men både personvernhensyn, tekniske og økonomiske forhold, og markedssituasjonen bør utredes bedre før en norsk implementering behandles, sier Bjercke videre.

Les om: