Norge trenger nye fødselsnumre

Norge trenger nye fødselsnumre

Snart er vi tomme, og bransjen får en ny «år 2000»-nøtt å knekke.

Dagens ellevesifrede fødselsnummer har bare en antatt levetid frem til 2039.

Det jobbes nå med å finne en ny løsning.

- På et tidspunkt vil nummerrekken vi opererer med i dag enkelt fortalt ikke strekke til. Det blir tomt for numre. Det er i et tredveårsperspektiv, men det prisverdig å begynne tidlig med å tenke på hvordan man skal justere det hele, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

Finansdepartementet og Fornyingsdepartementet jobber med oppfølging av rapporten «Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet» som var på høring i fjor høst.

To forslag

De foreslås to ulike modeller i rapporten.

Primært foreslås det at dagens løsning erstattes med et tilfeldig valgt nummer fra en serie med løpenumre med ett kontrollsiffer. I så fall vil fødselsnumrene slik vi kjenner dem forsvinne, i og med at fødselsdato og kjønn ikke vil kunne leses ut fra nummeret. Hvor lange de nye fødselsnumrene eventuelt skal være, er ikke klart.

Alternativet er å utvide dagens tresifrede løpenummer med ett av de to kontrollsifrene.

Ved valg av førstnevnte løsning, vil faren for å gå tom for tall aldri være til stede. I sistnevnte løsning anslås man å gå tom for nummer igjen i 2199.

Selskapet Agenda har utredet økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Ifølge deres noe kjapt utarbeidede estimat, vil såkalt informasjonsløs identifikator, altså tilfeldige sifre pluss kontrollsiffer, være atskillig dyrere å gjennomføre enn den alternative løsningen. Særlig bank- og forsikringsbransjen vil få store kostnader. Anslaget er på mellom null og 100 millioner kroner i omstillingskostnader, avhengig av bransje og systemomfang.

Delte meninger

I høringsrunden er det forskjellige preferanser. Tolv instanser, deriblant Difi, er positive til primærforslaget, mens åtte mener det alternative forslaget er best. Skattedirektoratet vil på sin side ha en grundig utregning av økonomiske og administrative konsekvenser for forslagene før de bestemmer seg hva de ønsker.

I sitt høringssvar skriver Difi at et problem er at fødselsnummer ikke bare benyttes til identifisering, men i flere tilfeller også til autentisering, fordi folk ser på fødselsnummeret som hemmelig. Difi mener en personidentifikator ikke bør gjøre noe annet enn å identifisere en person – uten tilleggsinformasjon, slik dagens fødselsnummeret har.

Difi ønsker også at fødselsnummeret skal være offentlig. Les videre på neste side!