Økt kjennskap gir flere nei til skyen

Økt kjennskap gir flere nei til skyen

Hypen er over, nå er nettskyen moden, viser en ny, norsk undersøkelse.

Økt kunnskap om nettskyen fører til at flere sier nei til å bruke tjenester i skyen.

Nettskyen er i ferd med å komme ut av hype-kurven og over i modningsfasen. Nå er de største norske bedriftene undersøkt om lagring av informasjon i nettskyen. Kjennskap til nettskyen og tjenesteleveringen har økt kraftig fra i fjor, fra 44 som ikke visste til tre prosent i år. Interessant nok gjør det at andelen som sier de ikke vil ta i bruk slike tjenester øker med 45 prosent, eller 18 prosentpoeng til 58 prosent.

- Interessen for å ta i bruk nettskyen har tatt seg kraftig opp. Den har mer enn doblet seg fra 18 prosent til 40 prosent. Det inkluderer doblingen av de som vil ta i bruk lagring, sier Eirik Pedersen, administrerende direktør i lagringsdistributøren Proact.

Det er Norstat som har undersøkt hos 200 respondenter blant de 2.500 største selskapene i Norge. Det er it-direktør, it-sjef eller lagringsspesialist i hver bedrift som er spurt. Det er Proact som betaler, men respondentene behøver ikke å være deres kunder.

Sikkerhet taler mot

Størst skepsis mot å legge bedriftsintern informasjon ut på nett skyldes fortsatt antatt lav it-sikkerhet. Det gjelder for en av fire, mens en av fem anser informasjonslagring som umodent. Frykt for at infrastruktur havner utenfor bedriften og at man kan låses til en leverandør er andre motargumenter.

Argumentene for lagring i nettskyen er økt driftssikkerhet. Dette gjelder for to av tre respondenter. To av fem mener bedre tilgjengelighet taler for en lagringsløsning i skyen.

- Det viser at for de fleste virksomhetene så gjelder det å skille mellom primær og sekundærdata. Primærdata, det være seg data i arbeid eller arkivdata, bør være raskt tilgjengelig. Men arkivdata trenger ikke være veldig gammel før den kan plasseres i nettskyen. Sikkerhetskopi av ferske data eller duplisering av arkiv kan godt plasseres i nettskyen. Der er det krav til lagringsnøytralitet som kan tilpasses for å unngå innlåsing, forklarer Svein Thon, som er produktsjef for tjenester i Proact.

Lavere kostnader ikke viktig

Noe som overrasker, er at det er så få som bruker kostnader som argument. Dette har vært et klart argument for nettskyen i en tidlig fase. Men lavere investeringer eller drift- og lisenskostnader spiller liten rolle. Bare fra én til tolv prosent av respondentene vektlegger dette.

- Dette kan tyde på at uhell med intern lagring eller usikkerhet knyttet til evne til å levere etter behov gjør at ledere ser på andre muligheter, sier Pedersen.

Pedersen er også opptatt av at bedriftene er for lite flink til å skille mellom data som er i arbeid og arkivdata. Dermed får de datamengder til sikkerhetskopiering som fort blir enorme mengder data, og vanskelig og dyrt å sende til skyen for kopiering. Strengere arkiveringsregler, ned til dager foran måneder, kan løse problemene. Et dataarkiv trenger kun duplisering med jevne mellomrom for å ha akseptabel sikkerhet.

- Universitetet i Santa Cruz i California undersøkte hva som egentlig skjer med vanlige brukerdata etter første gangs lesing. 90 prosent av alle data åpnes aldri igjen. Av de siste 10 prosentene, åpnes to av tre filer mer enn én gang. Arkivering er derfor en kostnadseffektiv løsning som har minimal påvirkning for brukerne, sier Pedersen.

Hypen er over, det er skepsis igjen

Dette er en av flere indikatorer rundt at nettskyen er over hype-toppen. Tidligere i år viste Steria at nordiske it-sjefer ikke lenger hadde nettskyen som topprioritet. Den var blitt en del av de ordinære vurderingene it-ledere må ta hensyn til hverdags.

For Proact er resultatet vinn-vinn. Deres modell innebærer alt fra datasenterbasert lagring via hybrider til nettskylagring basert på Infrastructure-as-a-Service (IaaS)-søylen i nettskyarkitekturen.

Proact sjekket også om folk er lei av nettsky-hypen. To av tre er uenig i dette, noe som tyder på at nettskyen er forstått, og har ganske god aksept.