Politisk uenighet om penger og personvern

Politisk uenighet om penger og personvern

Mer it i helsesektoren kan spare Norge for mye penger, men det er stor politisk uenighet om ressursbruk og lovgivning.

Selv om it ikke er svaret på alle problemene i helsesektoren kan bedre utveksling av pasientinformasjon og raskere innføring av kostnads- og tidssparende teknologi hjelpe til med å få bedre kontroll på budsjettene.

- It krever også store investeringer, og det vil ta tid før besparelser gjør seg gjeldende, sier stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen i Venstre.

Regjeringspartiet SV vil hente ekstra bevilgninger til innføring av it fra andre deler av helsebudsjettet.

- Vi skal ikke motsette oss midler til it-løsninger, snarere tvert i mot. Men med 85 milliarder kroner til spesialisthelsetjenesten foreligger det i utgangspunktet rikelig med muligheter til å utvikle it-løsninger. Kravet om mer penger også her, fremstår som ganske urimelig når primærhelsetjenesten for lengst har kommet opp med løsninger uten å ha blitt tilført øremerkede ressurser til it, sier stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo i SV.

Underfinansert

Helt i motsatt ende finner vi Fremskrittspartiet som mener at de økonomiske rammene for teknologi bør økes betraktelig. Leder av FrPs helse- og omsorgskomite, Harald T. Nesvik, mener en konstant underfinansiering av sykehussektoren har medført at utviklingen i bruk av moderne it har gått for langsomt.

Sykehusene er tvunget til å tenke på kortsiktige innsparingstiltak og omstillinger, og en effektiv bruk av moderne it som på sikt ville vært besparende for sektoren er derfor ikke blitt prioritert.

- FrP mener investeringer i moderne it-teknologi ville vært svært fornuftig for sykehussektoren. Derfor har vi gjennom flere år foreslått å øke sykehusenes økonomiske rammer, sier Nesvik.

Også Høyre og Arbeiderpartiet ønsker mer fart i teknologiutviklingen i helsevesenet, men APs helsepolitiske talsperson, Jan Bøhler, tror det er mye som kan gjøres uten økte investeringer.

- Jeg mener det er et stort potensial for forbedring av helsetjenester ved å gjennomføre ikt i full grad, som fører til bedre pasientsikkerhet og økonomisk innsparing. De tre viktigste proppene i systemet kan fjernes uten alt for mye problemer, men det kreves politisk vilje. Det handler om en endring i lovverket, om å få alle kommuner, leger og helseforetak med på helsenettet og om en endring i takstsystemet som gjør telemedisin mer attraktivt for leger, sier Bøhler.

De tre viktigste proppene i helsesystemet kan fjernes uten alt for mye problemer, men det kreves politisk vilje, mener Arbeiderpartiets Jan Bøhler.

- Svekker personvernet

Det er særlig endringer i personvernlovgivningen - for at sykehus og leger lettere kan kommunisere elektronisk - som skaper politiske tumulter.

- Det er synd at Bøhler ikke leser helseregisterloven. Da hadde han skjønt at det er mye å spare ved å benytte allerede eksisterende lovverk, sier Venstres Gunvald Ludvigsen.

SVs Ballo er totalt imot en lov som åpner opp for det partiet mener er en svekkelse av personvernet.

- Jeg er rett og slett uenig når Bøhler begynner å snakke om at personvern er til hinder for overføring av data. Det handler ikke om å svekke personvern, men å finne løsninger som ivaretar personvern. Heldigvis har Høyre og Venstre, og i det siste også FrP, samlet seg i et stor flertall som er opptatt av personvernet, sier Ballo.

Datatilsynets Sverre Engelschiøn poengterer at det er mange misforståelser om utveksling av informasjon i helsevesenet. Norske lov tilater utvekling av elektroniske meldinger på lik linje med papirmeldinger.

- Det er ingenting i veien for vanlig meldingsutveksling. Det som ikke er mulig innenfor dagens lovverk er en sentral pasientjournal, hvor helsepersonell har tilgang uavhengig av hvor i landet de er ansatt. Dette ville i så fall omfatte et sted mellom 200 000 og 300 000 mennesker, forklarer Engelschiøen.

Utålmodig

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide Samspill 2.0, en ny nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren fra 2008-2013. På sikt skal en større grad av sentralisert lagring av helseopplysninger vurderes. Strategien er til behandling i regjeringen, og planen er lansering i slutten av april.

- Vi har fått en bestilling som medfører at vi skal se på eventuelle lovendringer som kan muliggjøre bedre informasjonsdeling på tvers av virksomheter. Vi mener at den alt vesentlige informasjonsdeling kan og bør skje innenfor dagens lovverk, men med bedre struktur i meldingsutvekslingen, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth.

Denne saken er et utdrag fra artikkelen som har stått i Computerworlds bilag It-helse.

Sikkerhet