Prioriterer driften av nødnettet

Prioriterer driften av nødnettet

Lyngstøl og DNK jobber i ekspressfart for å nå utbyggingsmålet, men setter drift av eksisterende nett i forsetet.

GARDERMOEN (Tetraforum): Målet er at nødnettet skal være ferdig utbygget i 2015, så det kan tas i bruk i hele landet. Det er krevende for Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). I praksis betyr det at det må bygges to basestasjoner om dagen, seks dager i uka, i tre år.

Direktør i DNK, Tor Helge Lyngstøl, understreker at høyeste prioritet på agendaen er å sikre at «nød- og beredskapsbrukere skal oppleve nødnettet som effektivt, sikkert og robust.» Det betyr at det er det som allerede er utbygget som sitter i forsetet.

- Det er ikke det at jeg tar forbehold om at vi ikke lykkes å bli ferdig til 2015. Det jeg sier er at det ikke er så farlig om vi er ferdig i 2015, så lenge det eksiterende nødnettet er robust, sier han.

- Er det sånn at du sår tvil på om dere vil rekke 2015-fristen?

- Nei, det er en helt klar målsetting å rekke fristen, men uforutsette ting kan oppstå. Det viktigste er å prioritere dem som er i drift. Ingen løsninger er ufeilbarlige - vi skal bygge opp å få opp nettet til 2015, men det er tekniske løsninger vi snakker om og det vil skje etterjusteringer.

Menneskelig svikt

Uforutsett var det som skjede i Oslo forrige fredag. «Nødnettet kollapset» kunne man lese.

Lyngstøl er ikke helt enig i kollaps-fremstillingen all den tid det var én basestasjon som ble berørt og direktemodus fremdeles fungerte, men han ser likevel med alvor på hendelsen.

Onsdag forrige uke ble det gjort en kapasitetsoppgradering på en basestasjon, som gikk fra to til tre «carriers». Maks uflaks oppstod det en brann på Hasle torsdag, og da ble det oppdaget at det var satt en gal frekvens, som skapte et interferensproblem.

- Når vi bygger et radiosystem i Norge som skal bære all kommunikasjon fra brann, helse og politi er det strenge krav, men vi må ikke glemme at oppi det hele at det er mennesker som gjør jobben. Det ble tastet inn én gal frekvens, også hadde vi uflaks med brann samme sted. Vi lærer hele tiden, sier Lyngstøl.

- For det viktigste er at brukeren opplever nødnettet som et driftssikkert og robust verktøy. Når det er driftsfeil har vi de største problemene, for da har nødetatene problemer med kommunikasjonen. Situasjonen på Hasle var et reelt problem, selv om det var lokalt.

Ellers kan Lyngstøl melde om veldig få driftsproblemer. Daglig får han epost om hvordan systemet har oppført seg siste dagen, men bortsett fra Hasle-episoden har disse epostene vært nokså tomme.

- Ikke systemfeil

Ikke bare har DNK fått det travelt med å bygge ut nødnettet, de har også fått det travelt i samtale med pressen.

- Det har skjedd mye det siste året. Folk jeg treffer på gata nå for tiden spør ikke lenger hvordan det går, men snakker om nødnettet.

Lyngstøl mener mange av presseoppslagene har vært feilaktige. Han sier nettet 22. juli 2011 fungerte som det skulle.

- Det skal ikke være kapasitet det står på, så lenge etatene kommuniserer som de skal. Det er viktig med opplæring, å sørge for at det blitt riktig bruk. Vi har hatt noen tilfeller hvor vi er enige om at det ikke har blitt riktig brukt. Det var flere store talegrupper i bruk, og da må det nødvendigvis bli lite taletid på hver bruker. Det er nødvendig med ytterligere opplæring for å sikre at Nødnett brukes korrekt ved store hendelser med mange brukere innenfor et begrenset område, sier han.

Likevel skjer det oppgraderinger på teknisk side. Nå har 15 prosent av basestasjonene 48 timer strømbackup, resten har 8. Da skal det svært mye til før basestasjonene vil gå ned, mener Lyngstøl. Det er ikke bare å oppgradere alle med 48 timer først som sist - det er for eksempel enkelte basestasjoner som ikke har gulv som tåler vekta av slike batterier. Men DNK ser på ulike løsninger og vil komme til en anbefaling på området mot juletider.

Ser på konfigurasjon

Når det gjelder kritikk mot innendørsdekning, er Lyngstøl klar på at DNK potensielt må se på hvordan nettet og stornettet i Oslo er konfigurert. Det er også satt i gang bygging av innendørsløsninger etter nødetatenes egen prioriteringsliste.

- Det beste er å få dekning utenfra. Men det var et tilfelle på Dagsrevyen om legevakta på Romerike som handlet om at det ikke var tilfredsstillende dekning innendørs - og det var det ikke. Og det var overraskende - for det var god dekning ute. Nå skal vi sjekke hvert eneste hvilerom ved plassene vi bygger ut, det kan dere være sikre på, sa han til salen på Tetraforum-konferansen på Gardermoen.

Videre frem i tid jobbes det med et tetra-samarbeid med Sveriges tilsvarende system kalt Rakel. Målet er at nordmenn skal kunne få dekning i det svenske nettet og vice versa, så vi kan samarbeide med våre naboer på egne kanaler. Det er også i gang en datatrafikkpilot med TEDS som kommer i gang i 2013.

- TEDS er teknologi som er i ferd med å ta av nå, sier Lyngstøl.

Bestillingsverk

Tetra-konferansen foregår på Gardermoen, og mye av innholdet på dag én handlet om å ta tetra i forsvar. Som styrelder Leif Taaje i Tetra-forum Norge sier det:

- Vi har gått fra å nærmest aldri være i pressen, til å være i pressen hver dag. Vi i tetra-forum har valgt å forholde oss til tetra som teknologivalg, og det er et bevisst valg å ikke kaste seg inn i debatten. Jeg skal ikke gå så mye i detaljer for hvorfor, men dette forumet og dets foredrag er våre muskler i debatten.

Tone Merete Sønsterud (Ap) i Stortignets transportkomité var blant dem som snakket varmt om nødnettet på konferansens første dag, tirsdag.

- Det har til tider vært feilinformasjon og misforståelser. Det har vært en del kritikk i media, og det er ikke til å stikke under stol at saken har en noe broket fortid både med bygging og leveranse. Men la meg understreke at det ikke skyldes teknologivalget, men at dette er et komplisert teknologiprosjekt, sier hun.

Sønsterud bemerker seg at det har vært kritikk fra enkeltpersoner og sågar «noen deler av etatene».

- Det skal vi ta med oss videre, men finner grunn til å minne om historien: Det var nødetatene selv som spesifiserte kravene til nødnett i forkant av anbudskonkurransen som resulterte i kontrakt i 2006, påpeker hun, og legger til at nødetatene også deltok i anbudsprosessen, evalueringen av tilbud og var med på å vurdere kontrakten før den ble signert.

Tror på teknologien

Sønsterud er sterkt uenig med dem som hevder at teknologien ikke er fremtidsrettet. Hun påpeker at de ikke er kjent med at det finnes radioteknologier som kan gi sikre og krypterte gruppesamtaler innenfor og på tvers av etater og i tillegg kan overføre noe data, slik som posisjonsdata. Systemet kan også utvides med tilleggsfunksjonalitet, og flere eksterne firmaer som evaluerte det hele konkluderte også med at det ikke var alternativer. Dessuten er det etablert og bygges slike nødsamband i mange europeiske land i tillegg til Norge, påpeker Sønsterud, og viser eksempelvis til Sveriges Rakel.

- Jeg vil klargjøre at for regjeringen og Arbeiderpartiet er tetra og nødnettet et fremtidsrettet teknologivalg.

For kritikere av dekningsgrad påpeker hun at det ikke hadde vært samfunnsnyttig økonomisk å bygge der det ingen ferdes.

I 2015 skal 79 prosent av landets areal være dekket, nær hundre prosent av steder det bor nordmenn. Lyngstøl fra DNK påpeker at 16 prosent av Norge er nasjonalparker der de ikke kan bygge. Planen er ifølge Sønsterud heller å anskaffe nødetatene mobile basestasjoner. Hun fremhever dessuten at kystlinjen nå også er en del av kontrakten, for redningsetatene som kjører båt.

Det er også mange organisasjoner utover redningsselskapene som er viktige i kriser og katastrofer, ifølge Sønsterud.

- Norsk Folkehjelp og Røde Kors og andre organisasjoner ønsker også å bli innlemmet. Det kommer vi tilbake til, men det er et mål for oss på sikt.

- GSM nytter ikke

Jeppe Jeppsen fra Tetra og Critical Communications Associations var også på Gardermoen for å forsvare teknologien. Han påpeker at det ikke er noe brukbart alternativ å bruke det kommersielle GSM-nettet.

- Det er ikke riktig at tre GSM-operatører er bedre enn ett tetrasystem. Tetra-systemer blir oftest bygget nettopp for å unngå «single point of failure»,sier han, og forklarer at det meste er redundant.

Han viser til de mange gangene siste tiden hvor mobiloperatører har gått ned for telling, og konkluderer med at det ikke er noe alternativ for nødkommunikasjon.

Når det gjelder enkeltes argumentasjon om at nettet ikke er så moderne som smarttelefonene som finnes på markedet i dag og at det er mer datakapasitet i dagens smarttelefonmarked, må han si at fakta er rett.

- Men si du er såret og må til sykeshus: Ville du helst kjørt i en ambulanse bygget til oppgaven, eller i en Golf GTI som kjører dobbelt så fort? Tetra er et spesialbygget verktøy, Golfen er en smarttelefon, sier han.

Dessuten påpeker han at tetra-kodeken kan redusere støy, slik brukerne ofte kan oppleve når det flapper helikoptere i nærheten, brannbiler står med motoren på eller det er harde demonstrasjoner på gang.

- Det kan man ikke gjøre på GSM, UTMS eller 4G. Men tetra er laget spesifikt for å håndtere dette. UMTS kan ikke gjøre det tetra skal levere. Tetra er optimert til gruppekall, posisjonering og database-oppslag, nettet er bygget redundant og om alt skjærer seg kan man bruke direktemodus, sier han.

Ikke minst fremhever Jeppsen det er et poeng at nødnettet er separert fra andre ting som internett.

- Det er forskjell mellom intranett og internett. På intranett er du beskyttet og har kontroll på styring av pakker, det har du ikke på internett, sier han, og påpeker at Anonymous i forrige uke hadde et storstilt tjenestenektsangrep mot den svenske regjeringen.

Les om:

Sikkerhet