Regjeringen vil ha ett års datalagring

Regjeringen vil ha ett års datalagring

Vil innføre datalagringsdirektivet nå, men SP og SV tar dissens.

Regjeringen har i dag lagt frem forslag om at Norge skal innføre det omstride datalagringsdirektivet. EU-loven vil bety at leverandører av internett- og telefontjenester pålegges å lagre trafikkdata i minst seks måneder.

Den norske regjeringens foreslår å lagre dataene i 12 måneder, det samme som Danmark og Finland.

Splid i regjeringen

- Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåking og er en omfattende krenkelse av personvernet til hver enkelt borger, skriver partilederne Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete i henholdsvis SV og SP i en pressemelding.

- Vi ønsker ikke et samfunn der staten tvinger frem lagring av detaljert informasjon om det folk gjør i hverdagen. Den nytten politiet vil få, står ikke i samsvar til belastingen dette vil være for folk flest, heter det i meldingen.

Når saken kommer opp i Stortinget, vil derfor representantene til SV og SP stemme nei til EU-direktivet.

- Bekjemper kriminalitet

- Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet, sier justisminister Knut Storberget i en pressemelding fra Justis- og politidepartementet.

Han understreker at det kun er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at domstolene vil avgjøre tilgang til trafikkdata i hvert enkelt tilfelle.

- Datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt, sier Storberget.

- Det er i Norges interesse å delta i det europeiske samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Høyre er usikre

Arbeiderpartiet er avhengige av Høyre for å få gjennom lagringsloven i Stortinget. I Høyre er det imidlertid splid om Datalagringsdirektivet.

"For Høyre er det viktig at vi sikrer politiet virkemidler som er effektive i kampen mot kriminalitet, og ser det er nødvendig for politiet å ha et regelverk for lagring av datatrafikk i Norge. Om det skjer gjennom en utgave av DLD som Høyre kan akseptere eller gjennom et nasjonalt lovverk må vi bestemme oss for de kommende månedene", heter det i en fersk pressemelding fra partiet.

- For Høyre er det avgjørende at vi har et lovverk som også sikrer personvernet og Høyre vil ikke gå inn for DLD uten at dette er på plass, sier Høyres leder Erna Solberg.

Reagerer kraftig

I en pressemelding fra IKT-Norge skriver bransjeorganisasjonen at de frykter at flere enn politiet vil få tilgang til de sensitive dataene.

"Realiteten er nok at også NAV, Finanstilsynet med flere vil kunne få tilgang, i tillegg vil nok også priavte aktører kunne gå til domstolen og få tilgang", heter det i meldingen.

- Datalagringsdirektivet truer blant annet personvern og kildevern, og det er med rette pekt på hvor lett det vil være for kriminelle å omgå direktivet, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

- Som IKT-Norge har påpekt ved flere anledninger er regjeringen godt kjent med at det pågår en revidering av direktivet og det er derfor opplagt at vi må vente på utfallet av dette, mener Waterhouse.

Også lederen for organisasjonen Stopp DLD reagerer:

- Datalagringsdirektivet pålegger lagring av informasjon om hvem du snakket med, når du gjorde det, og hvor du var da du snakket i mobilen eller sendte en sms, advarer Brenna.

- Justisministeren lover at trafikkdataene vil bli forsvarlig sikret, samtidig som han ignorerer alle advarsler fra it-ekspertene som jobber med dette fagfeltet, sier Brenna videre.

Les om: