Slik gjør du en trygg julehandel

Slik gjør du en trygg julehandel

Nesten alle nordmenn skal handle på nett til jul, og fellene er mange.

Bare 15 prosent i F-Secures juleundersøkelse svarer at de definitivt ikke skal handle julegaver på nettet i år. Hele 60 prosent skal garantert ta store deler av julehandelen på nett.

Utvalget i den internasjonale undersøkelsen er på skarve 340 personer. Men det er liten tvil om at nordmenn også denne julen kommer til å brenne av mange kroner på nettet.

Dermed er det på tide med årets advarsler.

Farlige søk

F-Secure er mest bekymret for nordmenns søk etter de gode tilbudene. 78 prosent i undersøkelsen svarte at de ville bruke søkemotorer som Google for å finne de beste prisene.

Kriminelle har lenge kapret de mest populære søkeordene, og dermed er søk etter populære produkter som Ipad og Xbox Kinect i faresonen denne julen. Ser man et resultat om billige, populære produkter risikerer man at siden slett ikke er en ærlig nettbutikk, men en side laget av kriminelle for å stjele penger eller informasjon.

- For å unngå uønskede og potensielt farlige søkeresultater bør en holde seg til nettsider en kjenner og stoler på, og benytte søkemotorer tilnyttet disse sidene. Er man usikker på om et produkt er tilgjengelig kan man også unngå nettsvindel ved å bruke spesialiserte motorer som Google Product Search, i stedet for det mer generelle Google-søket, sier kanalsjef Troels Christensen i F-Secure Norge i en pressemelding.

Farlige lenker

Også Norsis er bekymret for julehandelen. "Selv om svindlere alltid lusker omkring på jakt etter ofre, er forbrukere spesielt sårbare i forbindelse med ferier. Da øker vi stressnivået eller samtidig som vi senker den mentale forsvarsmekanismen til et lavnivå" skriver de på sine nettsider.

Norsis advarer mot falske nettbutikker på lik linje som F-Secure, i tillegg til falske veldedige organisasjoner som utnytter folks giverglede nå i julehøytiden.

Tipsene som gjelder er de samme: Hold deg til nettsider du kjenner, ikke følg lenker du får i eposter fra ukjente og bruk kredittkort om du handler et sted hvor du er usikker på seriøsiteten. Da kan banken din dekke tapet om du aldri får varen. Sjekk også at nettbutikken bruker kryptering før du fyller inn betalingsinformasjon. Dette ser du lett i nettleserens adressefelt, hvor det vil dukke opp en grønn boks, en hengelås eller liknende.

En tredje fare Norsis vil minne nordmenn om er falske julekort. Dette er god, gammel søppelpost utformet som et julekort, gjerne fra en slektning eller venn. Som med all annen tvilsom epost: Ikke trykk på lenker i disse med mindre du er 100 prosent sikker på at de er genuine.

Farlige butikker

Men det er ikke bare de rent tekniske farene som lurer for netthandlere. Det er en mengde mer forbrukermessige feller å falle i.

Forbrukerombudet har noen tips i så måte. Kort oppsummert: Sjekk leveringstiden så du slipper å få julegaven på nyåret, forsikre deg om bytterett, ikke betal på forskudd (bruk kredittkort eller betal når varen er hentet), sjekk butikkens seriøsitet, samt sjekk ordrebekreftelsen nøye før du trykker "OK".

"Et lurt tips er å søke på nettet etter andre kunders erfaringer med nettbutikken før du handler. I tillegg bør du sjekke om de har lett tilgjengelig kontaktinformasjon. Dette er viktig både fordi det sier noe om nettbutikkens seriøsitet og fordi det kan være greit å ha når du skal klage på at vaffeljernet til onkel mangler ledning" skriver Forbrukerombudet på sine nettsider.

For å oppsummere alles råd i en setning: Hold deg til det kjente, hold deg unna det ukjente.

Så blir det jul i år også.