- Staten må regulere internett

- Staten må regulere internett

PT mener myndighetene må kunne gripe inn mot nettleverandører.

Internett kan dø om ikke staten får grepet inn i alvorlige situasjoner. Det var budskapet til Post- og teletilsynet avdelingsdirektør Aslaug Haugestad Nag på konferansen Sikkerhetsdagen 2010, der hun var konstituert foredragsholder for en askefast direktør Willy Jensen i Middelhavsområdet.

- Internett har fungert i 30 år, og Post- og teletilsynet tror nettet vil leve videre. Men internett er svært grunnleggende for samfunnet, og man må ha en ansvarlighet som er altfor viktig å overlate til sivilbefolkningen og private aktører. Derfor må myndighetene kunne gripe inn hvis private aktørers styring spiller fallitt, sier hun, selv om hun understreker at myndighetene på ingen måte skal drive med noen form for daglig drift av internett.

Det store spøkelset er folks tillit til internett. Om folk mister tilliten, kan internett slik vi kjenner det risikere å dø ut. Folk forventer at internett alltid skal fungere, at handelstransaksjoner skal være sikre og at det skal være åpent. Samtidig etterspør rettighetshavere redskap for å håndtere misbruk og rettighetstap.

Icann har overordnet kontroll over internetts domenenavnsystem, og i februar kom toppsjefen, Rod Beckstrom, med en heftig uttalelse: Domenenavnsystemet er under angrep.

- Han sa at internett bokstavelig talt kan stoppe når som helst, mener Haugestad Nag.

Trenger tillit

Utfordringen er sikkerhet. Internett kan oppleve svikt i infrastruktur og dessuten knekkes av naturkatastrofer. Men det finnes også skurker som driver ulike former for sabotasje og bevisste angrep via nettet.

- Det er mange sårbarheter i internett, sier Haugestad Nag, og peker på uting som Conficker-ormen, DNS-sårbarheter, sikkerhetshull i programvare og operativsystemer, samt DNS-kapring.

- Når sårbarheter utnyttes, er tilliten truet, sier hun.

Andre eksempler på ting som svekker tilliten er spam, infiserte brukere og «lovløse samfunn» der myndighetene utøver en slepphendt holdning overfor nettskurker.

Det kan være flere årsaker til at slike ting finner sted. Internettilbydere som tenker profitt, feige og/eller uopplyste politikere og dårlig internasjonalt samarbeid.

- I sum ser vi at alle disse faktorene rører ved grunnleggende tillit. Internett må ha grunnleggende tillit fra alle aktører for å overleve.

Men Haugestad Nag vil ikke svartmale situasjonen. Selv om internettleverandører tenker profitt, ser de aller fleste av dem at de også må fokusere på sikkerhet og etterretelighet for å kunne leve mange år videre. Og de fleste land har ansvarlige myndigheter.

I krisetilfeller

Men det internasjonale samarbeidet mellom myndigheter må gjøres mer juridisk og politisk forpliktende. Og myndighetene i det enkelte land må altså ifølge Post- og teletilsynet kunne gripe inn overfor internettleverandører som ikke følger spillereglene.

- Internett er ikke på randen av sammenbrudd, men kan bli det om vi ikke jobber med utfordringene, sier Haugestad Nag.

- Men hvem hos myndighetene skal konkret kunne gripe inn?

- Det er ulike myndigheter i ulike land, så det er vanskelig å peke på en konkret sektor. Men myndighetene må få til et samarbeid med de som tjener penger på internett, og som har ansvar for at tilliten bevares, kanskje via en slags regulering. Og myndighetene må ha mulighet til å gripe inn som ris bak speilet i krisetilfeller.

Les om: