Tankeløst med kontor på T-banen

72 prosent av oss irriterer seg over høylytt prat i mobiltelefon på buss, tog, trikk og t-bane, viser en undersøkelse som NetCom har fått utført av United Minds.

Jeg deler irritasjonen, men hadde forleden dag en opplevelse som ikke bare gjorde meg generelt irritert over høylytt mobilprat i det offentlige rom, men som også gjorde meg skremt over hvor tankeløst folk kan oppføre seg.

Det hjelper ikke å beskytte datasystemene mot innbrudd når betrodde medarbeidere sitter på T-banen og roper ut konfidensielle persondata.

Kort fortalt hadde en konsulent i et av Norges ledende bemanningsselskaper gjort T-banen i Oslo til sin kontorarbeidsplass, og fra sin vindusplass i T-banevognen delte han en masse til dels taushetsbelagt person-informasjon med sine medreisende.

Nesten identitetstyveri

Ikke bare det, han oppmuntret nesten til identitetstyveri der han satt og stavet navnet på en arbeidssøkende høyt og tydelig og leste opp vedkommendes telefonnummer. I tillegg var han på nippet til å dele en klients fødsels- og personnummer med oss.

Da jeg kom inn på T-banetoget, ble jeg sittende ved siden av en dame som konverserte med en mann som satt rett ovenfor henne. Det virket som om de kjente hverandre, men ikke så veldig godt, for mannen følte det nødvendig å fortelle damen hva han jobbet med nå: Han var med på å administrere vikarer hos et navngitt bemanningsselskap.

Under den første delen av turen konverserte de to om arbeidsmarkedet generelt og om NAV-reformen spesielt. Sistnevnte fikk gjennomgå, men det er man jo vant til å høre nå om dagen.

Men så begynte det som skulle vise seg å bli mer alvorlig. Plutselig dro mannen frem mobiltelefonen sin og ringte til det som etter hvert fremsto som en medarbeider hos NAV.

Fødselsdato og personnummer

Vår mann snakket så høyt at medpassasjerer i nærheten begynte å snu seg mot ham og stirre – etter hvert med måpende blikk når mannen ikke bare fortalte høyt om en navngitt person som for tiden gikk på arbeidssøkerkurs via NAV, men også stavet navnet til vedkommende høyt og tydelig.

Han stanset ikke med det. – Hvis du trenger fødselsdato og personnummer også, så har jeg det her, sa han og viftet med en gul lapp.

Heldigvis slapp vi å høre ham ramse opp personnummeret, for åpenbart sa personen i den andre enden at den informasjonen ikke var nødvendig. Eller kanskje vedkommende skjønte at vår mann befant seg på et offentlig sted og ville forhindre brudd på personvernet? Uansett var vi åpenbart bare en hårsbredd fra å få del i det som er alle identitetstyvers våte drøm: personnummeret.

T-banevognen fikk så del i problemstillingen rundt den navngitte arbeidssøkeren. På grunn av hans bakgrunn, som vi fikk vite en god del om, var han aktuell for et vikariat gjennom bemanningsselskapet. Spørsmålet var om arbeidssøkeren ville miste noen av sine rettigheter hos NAV ved å bli tatt ut av kurset før det var avsluttet?

Etter at konsulenten hadde fått den informasjonen han var på jakt etter, gjenopptok han samtalen med damen ved siden av meg. Han redegjorde – fortsatt like høylytt – for omstendighetene rundt den navngitte arbeidssøkeren.

Alle fikk telefonnummeret

Så tok mannen frem mobiltelefonen igjen og ba om å få telefonnummeret til arbeidssøkeren. Da han fikk det opplest, gjentok han hvert tall høyt mens han tastet det inn på mobilen sin. Enda mer nyttig informasjon for eventuelle identitetstyver i nærheten, altså. Så klar og tydelig at jeg ikke hadde noen problemer med å finne frem til arbeidssøkeren via Gule Sider/Telefonkatalogen da jeg kom hjem. Jeg hadde jo etter hvert begynt å registrere det jeg hørte, for å kunne dokumentere det og fortelle om det til skrekk og advarsel.

Episoden ble avsluttet ved at mannen ringte til arbeidssøkeren. Den samtalen fikk vi ikke være med på, for da skulle han gå av toget og gikk og stilte seg ved døren, før han forsvant ut og fortsatte samtalen bortover perrongen.

Det vi medpassasjerer hadde vært vitne til, var helt sikkert en effektiv utnyttelse av arbeidstiden. Men de som overhørte samtalene, kommer sikkert til å kvie seg for å kontakte både NAV og private bemanningsselskaper.

Dumskap

Så selv om 72 prosent av oss altså er irritert over høylytt mobilprat, tror jeg at de aller fleste ikke bare blir irritert, men ganske sint over å støte på slik dumskap som jeg opplevde på denne T-baneturen. Bortsett fra de som liker å snoke i andres affærer eller stjele folks identitet, da.