Ti timers tåkeprat om DLD

Ti timers tåkeprat om DLD

LEDER: Hvis prinsipper hadde betydd noe, ville Høyre sagt nei.

Å følge med mandagens Stortingsdebatt om datalagringsdirektivet (DLD), på godt og vel ti timer, ble en tålmodighetsprøve. Den endeløse rekken av talere som stort sett slo i bordet med de samme argumentene - og som til og med entret talerstolen både to og tre ganger for en gang til slå fast det samme - var ikke egnet til å øke tilliten til våre folkevalgte.

Skremselspropaganda

Det hadde vært lettere å bære hvis det som faktisk ble sagt hadde hatt innholdsmessig og prinsipiell tyngde. Men det var sjelden tilfelle.

Stort sett viste debatten at de fleste representantene ikke har forstått omfanget av saken de skulle votere over og derfor holdt seg til ferdig innøvde partifraser.

Det endte, som ventet, med skremselspropaganda fra begge sider og ikke med en debatt over de faktiske prinsippene som med datalagringsdirektivet kommer i spill.

Rettsprinsipp

Men noen unntak var det, og ett av dem var ordskiftet mellom justisminister Knut Storberget og Høyres Michael Tetzschner.

Tetzschner er blant Høyres representanter som har valgt å følge sin egen samvittighet fremfor partiets linje i denne saken. For ham er det av avgjørende betydning at direktivet endrer et til nå sjelden fraveket rettsprinsipp, nemlig at ingen forberedelse til etterforskning skal settes i gang uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Dette er saken satt på spissen.

For Storberget og Arbeiderpartiet oppfatter ikke at DLD er en forberedelse til etterforskning. De mener direktivet bare er en formalisering av lagring som allerede skjer fordi operatørene har behov for faktureringsdata. Forberedelsen skjer først når politiet søker domstolene om uttrekk av data.

Pragmatisk

På hvilken side man lander i akkurat dette spørsmålet vil avhenge av hvor pragmatisk man stiller seg til rettsprinsipper. Arbeiderpartiet har tidlig konkludert med at oppsiden for politiet er så stor at de kan leve med en liten glidning her. Det er ikke overraskende og føyer seg inn i Jens Stoltenbergs generelle pragmatisme i de fleste spørsmål.

Det er imidlertid overraskende at ikke Tetzschner har greid å kommunisere til resten av partiets stortingsgruppe at det faktisk er dette som er saken. Hadde han greid det, er det vår påstand at Høyre ville ha sagt nei til DLD.

Sikkerhet