Tilbake til tegnebrettet

Tilbake til tegnebrettet

Gjør klar for DLD 2.0: Slakt fra EU-domstolen blir ikke sluttstrek for debatten om trafikkdatalagring i Norge.

- Vi har tenkt å gå grundig igjennom dommen for å se om det skal gjøres endringer. Jeg minner om at et bredt stortingsflertall mente at vi trenger et nasjonalt lovverk. Det skal vi jobbe videre med, sa statsminister Erna Solberg (H) onsdag.

Det var knapt gått et døgn siden EU-domstolens oppsiktsvekkende "ugyldig"-stempel. Profilerte DLD-motstandere kjempet om plass på talerlista til Stortingets onsdagsritual Spørretimen – de fleste av dem med en tydelig forventning:

Nå måtte vel den planlagte prosessen med mål om implementering 1. juli 2015 stanses?

- Selvstendig vedtak

Fra sin plass på "tiltalebenken" gjorde Solberg det tindrende klart at det omstridte datalagringskompromisset Høyre og Ap inngikk i 2011 ikke kommer til å la seg stryke ut med et enkelt pennestrøk:

- Det er behov for å gi politiet virkemidler mot organisert kriminalitet. Vi må ha verktøy i kampen mot terror og overgrep mot barn. Det er behov for nasjonale regler. Den avtalen som er grunnlaget for endringene vi gjorde var en nasjonal avtale, ikke et EU-direktiv, lød det fra talerstolen.

Solberg mener de sterkeste innvendingene fra EU-domstolen handlet om mangelen på domstolskontroll, kryptering og tekniske krav til lagring og transport av data.

- Dette har vi jo på plass i Norge, sa Solberg, som også var bekymret for å skape et "lovtomt rom" og pekte på at "det er også personvern å passe på at folk har trygghet i hverdagen."

DLD 2.0

Alle gode dramaer fortjener sin omdiskuterte oppfølger, og det meste tyder dermed på at den retoriske krigen om EUs datalagringsdirektiv (DLD) i årene 2008–2011 får sin 2.0-variant i 2014.

Erna Solberg virker fast på å forsvare 2011-avtalen helt eller delvis – til tross for at det etter hva Computerworld erfarer var sterk intern motvilje både i Arbeiderpartiet og Høyre da partiene i sin tid fant sammen om å fastsette datalagringsregler i Norge.

Audun Lysbakken (SV), Knut Arild Hareide (KrF), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Venstres Iselin Nybø holdt på sin side kakefest etter EU-domstolens beslutning tirsdag, og i tillegg finnes det flere erklærte DLD-motstandere med statsrådposter i regjeringen.

- Direktivet er dødt

Abelia-leder Håkon Haugli (Ap) mener Erna Solberg nå må tilbake til skrivebordet.

- DLD er lagt dødt, slik jeg oppfatter det. Og jeg mener helt oppriktig at det er veldig bra med en prinsipiell avgjørelse om hvor grensene går, sier Haugli.

Haugli satt selv i sentrum for de nevnte Ap/Høyre-diskusjonene i 2011-kompromisset, og ble som åpen DLD-forsvarer et populært "mål" for DLD-motstandere spesielt på Twitter mens debatten raste som verst i første runde.

- EU-domstolen har skutt ned grunnlaget for diskusjonen vi hadde den gangen. I så måte er EØS-avtalen plutselig til fordel. Slik sett er det kanskje paradoksalt at mange som tradisjonelt er mot overnasjonalitet, jubler nå, sier Haugli.

- Ny diskusjon

Behovet for harmonisering og konkretisering av regelverk for både lagring og sletting gjør at myndighetene likevel vil ta nye initiativer, mener han.

- En eller annen form for initiativ er det sannsynlig at blir tatt for å få noenlunde lik praksis blant teletilbydere i europeisk sammenheng. Det vil være krevende å kjøre det gjennom slik det politiske klimaet er nå, men jeg er helt overbevist om det vil komme en ny runde. Det vil måtte bli en ny og åpen diskusjon om hva man vil ha – en legitim og viktig diskusjon, sier Haugli.

Den nye runden med drøftinger vil måtte være i tettere dialog med bransjen, mener Abelia-lederen.

- Også avtalen jeg var del av, tok hensyn til at direktivet var for omfattende. Dermed gikk vi inn for minimumstid for lagring og tok inn domstolskontroll og skjerpede tekniske krav til lagring og transport av data, samt en betydelig styrking av Datatilsynet – for å nevne noe. Det kan være en farbar vei å ta inn noen av disse tilpasningene i et rent nasjonalt regelverk, slik Senterpartiet foreslo i 2011. Men det må være i så fall være i nær dialog med bransjen, der man inviterer aktører som sitter på den faktiske kunnskapen til dialog. Alt er åpent for diskusjon nå, sier Haugli.

Telebransjen samlet ut

Men hva så med regjeringens planlagte framdrift, om de likevel skulle ønske å gå videre?

I et brev til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) bare to dager før EU-domstolens avgjørelse, går Telenor, Tele2, TeliaSonera, TDC, Broadnet og Ventelo samlet ut.

Selskapene mer enn antyder at DLD umulig kan implementeres i Norge innen den planlagte fristen uansett, og forklarer at de vil varsle om "en felles erkjennelse av at de etablerte kravene (...) ikke er tilstrekkelig klare for å kunne starte arbeidet med å etablere et system for datalagring".

- Tre år etter stortingsvedtaket er det fortsatt store uklarheter om hva og hvordan vi skal lagre – og hvordan kostnadene skal fordeles. Og da blir "hva"-spørsmålet selvsagt enda mer uklart etter EU-domstolens avgjørelse, sier informasjonssjef Jørn Bremtun i Telenor.

Hypotetisk

Bremtun forteller at Telenor har bedt om møte med departementet for å avklare den mest sannsynlige veien videre.

- Å spekulere i innholdet i et eventuelt erstattende regelverk blir veldig hypotetisk, og dessuten et politisk spørsmål. Dette må bli det endelige utfallet av en politisk prosess, der vi kan bidra i høringsprosessen, slik vi gjorde sist. Går man tilbake i historien, har Telenors mest grunnleggende syn vært at vi ikke ønsker å lagre data om kundene utover det vi selv har behov for til faktureringsformål, sier Bremtun.

Direktør for internett og nye medier i Ikt-Norge, Torgeir Waterhouse, registrerer at Erna Solberg ikke avslutter prosessen umiddelbart.

- Det er som forventet. Spørsmålet er: Er det greit for Norge som nasjon – og Stortinget – at vi har hatt en debatt og prosess fram mot et regelverk, der alle premissene er basert på et direktiv som er erklært ulovlig? Ja, det kommer nok nye initiativer. Men det eneste riktige å gjøre på kort sikt, er at man stopper det umiddelbart. Men jeg er redd for at både Norges og andre lands myndigheter vil prøve å holde linja de har valgt. Én ting er likevel sikkert: Det blir ikke noe lagring i Norge 1. juli 2015. Til dét er altfor mye uavklart, sier Waterhouse.

Les om: