Trådløst nettverk til besvær

Vi som jobber i denne bransjen har alle vært på hotellet ved Holbergs plass, selve hovedlosjen til norske it-konferanser.

Og de fleste av oss som er hypp på litt kjappere internett uten at det går for mye utover telefonregningen, har koblet oss opp på det trådløse nettverket der, tradisjonelt sett levert av Telenor.

Det krever passord du taster inn via et nettside, og det passordet fungerer stort sett én konefranse før det er et nytt passord på plass til neste konferanse.

Systemet for å taste passord er knotete og lite brukervennlig, det er nå en ting, men denne kommentaren skal ikke berøre det. Vi skal heller ta for oss et annet moment til irritasjon - og potensiell en snikende sikkerhetsbrist.

For trådløst nettverk på telefonen står stort sett på. Og det er fint på jobb og hjemme, den kobler seg opp. Problemet er at den, i mitt tilfelle Android-basert, også kobler seg opp hver gang man ferdes i traktene rundt Holbergs plass.

For eksempel kobler telefonen seg opp hver gang jeg dundrer forbi hotellet med trikk. Du sitter der på trikken og skal skrive en tweet eller sjekker epost, men får ikke noe tilgangsnivå. Fanker'n, tenker du. Så innser du; pokker, ja, telefonen er plutselig koblet opp på hotellets nettverk. Som selvfølgelig har nytt passord denne dagen.

Det trådløse nettverket overstyrer mobilforbindelsen, og du er i praksis ikke på nett.

Og kanskje du rusler en tur nede ved Stortinget. Hva skjer? Gjett hva, i det området er det også en Telenor-sone, høyst trolig tilhørende Grand Hotel. Og sånn går det mens du spaserer gjennom byen, forbi ene hotellet etter det andre - lappeteppet av trådløse nettverket hindrer til stadighet informasjonsflyten av mer eller mindre viktige beskjeder fra internett.

Telenor kaller det «Trådløse Sone». Dette skriver de: «Trådløs Sone gir deg tilgang til Internett 420 steder i Norge - På flyplasser, hoteller, konferansesentre, fotballarenaer.»

420 plasser rundt om, med kanskje særlig tetthet i Oslo, der informasjonen ikke kommer frem som den skal om du tilfeldigvis har på trådløst nettverk på telefonen, som du gjerne har i og med at det er i flittig bruk på kontor og hjemme.

Også har du The Cloud, en lignende tjeneste, der man også må logge inn med passord. Telenor samarbeider med dem.

Men det er jo ikke bare Telenor, det gjelder også hver gang du går forbi NSB-tog. Eller hver gang et busselskap med internett, der du på et eller annet tidspunkt har vært innlogget da du tok turen til Tønsberg eller Kongsberg eller hva som helst, kjører forbi deg.

Det skjer meg til stadighet ved Oslo Bussterminal.

Det er irriterende.

Man kan selvfølgelig bare gjøre det til en rutine å slå av trådløst internett, men trådløst internett er jo samtidig så praktisk på kontoret og i heimen. Glemmer du å slå det på, og kjører på med innlogget Spotify fordi du er i heimen, blir telefonreningen etter hvert stiv.

Også er det jo i teorien ikke så viktig at man er koblet opp og får epost, Facebook-beskjeder og tweets absolutt med én gang, men du vet hvordan det er. Glemmer du mobilen hjemme eller på kontoret, er det kjipt fordi du er ute av stand til å kommunisere der og da. Ja, det er en fillesak, men det er irriterende at disse beskjedene ikke når frem i sanntid. 24-timerssamfunnet er over oss, det må vi ta innover oss.

Samfunnet er i ferd med å bli slik at man skal ha informasjonen ASAP ZULU, sånn er det. Og mange av folkene i og rundt min generasjon, det vil si oss som vaker rundt 30-åra (og sikkert i enda større grad etter hvert som du går ned i alder), er flittige brukere av internettbaserte tjenester istedet for mobilnettbaserte tjenester. Her går det ikke nødvendigvis i tekstmelding, det går gjerne i beskjeder over Facebook, Snapchat, Google Talk og til og med tidvis epost for de lengre resonnementer.

Og så er det et potensielt sikkerhetsproblem i det hele: Hvis jeg var skurk, er det ikke sikkert jeg hadde satt opp en gratis internettoppkobling som slurpet til seg alt av informasjon. Folk begynner å få øynene opp for dét problemet, det er bare de mest naive som går fem på.

Nei, jeg hadde nok kalt min slurpeoppkobling eksempelvis det samme som Telenor sin heter. Sånn at telefonene til alle forretningsbrukere som ferdes på konferanser og hoteller, og som tilfeldigvis spaserte i min nærhet, automatisk koblet seg opp. Forretningsbrukere har trolig mer penger enn en tilfeldig student på en café.

Så kunne jeg sniffet opp spennende informasjon fra alle de ulike tjestene som kjører i bakgrunnen på dagens smarttelefoner, som sørger for at informasjonen kommer frem i sanntid. Sikkert en hel rekke brukernavn og passord fra ukryperte tjenester. Uten at telefonens eier hadde fattet mistanke - telefonens eier koblet seg jo ikke opp på mitt nettverk, det var det telefonen som tok seg av.

Mens den lå i lomma.

Kall det gjerne lommetyveri anno 2012.

Hva er det jeg etterlyser? En løsning som diverserer de ulike nettverkene. Enten at hotell-nettverkene har unike navn på sine trådløse soner. Eller at telefonen via en forhåpentlig kommende programvareoppdatering selv blir i stand til å teknisk skille mellom de ulike nettverkene, for eksempel basert på mac-adresseidentifikasjon eller noe annet smart.

Da hadde jeg blitt glad.

Førjulshilsen fra Leif Martin Kirknes, god jul!