Tviler på uknekkbar kryptering

Tviler på uknekkbar kryptering

Kvantekryptering skal være umulig å knekke, men nå er forskere uenige i påstanden.

Kvantekryptering er avanserte saker. Faktisk er det egentlig ikke kryptering en gang, ifølge Computer Sweden, men heller en metode å beskytte seg mot tyvlytting.

Kvantekrypteringen brukes bare for å overføre en engangsnøkkel, og deretter bruker man denne for å sende hva enn man skal sende på vanlig måte. Informasjon kryptert via engangsnøkkel er i prinsippet uknekkbar, og det skal heller ikke være mulig å snappe opp nøkkelen. For å sette prikken over i-en skal det heller ikke være mulig å avlytte trafikken fordi det umiddelbart merkes ved hjelp fra fysikkens verden. I tillegg kan forsøket gjøre beskjeden ulesbar, både for tyvlytter og mottaker.

Men disse bastante sikkerhetspåstandene er ikke alle like sikre på, melder Computer Sweden. Sikkerhetsekspert Bruce Scnheier er generelt avvisende til kvantekryptering. ”Jeg tror ikke kvantekryptering løser noen problemer som er verdt å løse”, skriver han i sin blogg.

I tillegg finnes det egne kvantehackere, såkalte ”quackers” – eller ”quantum hackers” om du vil – som utvikler kunsten å lytte til slik trafikk.

Hodebry

Men disse hackerne får i det minste brydd hodet sitt litt uavhengig av hvorvidt de klarer å lytte til kvantekryptert trafikk. En gruppe forskere i tyskland eksperimenterer med denne typen kryptering, og de har ikke klart å avlytte nettverket som står til disposisjon. Nettverket er basert på seks Siemens-kontorer rundt Wien som er koplet sammen av forskere ved Austrian Research Centers (ARC) via 200 kilometer optiske Siemens-eide kabler finansiert gjennom EU i prosjektet Secoqc.

På en konferanse viste forskerne i prosjektet, ledet av Christian Monyk, hvordan ethvert forsøk på å tyvlytte datakommunikasjonen ble avslørt umiddelbart i sanntid. Sesjonen ble avbrutt i det tilfellet, men kan også kobles over til en annen rute.

Ned i fotoner

Men stopp en halv, hvordan kan kvantekryptering merke at noen lytter på et nettverk? Da må vi først gå dypt inn i partikkelverden. Nøkkelen til kvantekryptering er fotoner som de minste, udelbare, bærerne av informasjon.

En partikkel kan sende en bit energi til en annen partikkel via et foton. For menneskelige behov kan dette brukes for å overføre og bearbeide informasjon. Et foton kan imidlertid ikke sende energi, slik som partikkelen, siden fotonet per definisjon er den minste biten.

Fotoner har målbare egenskaper som kan brukes til koding av informasjon, En slik egenskap er polarisering, lysets bevegelser innen et gitt plan. Og det er her vi kommer tilbake til ikt-veden igjen. Hvis man koder en digital beskjed, en haug av enere og nuller, som fotoner med ulik polarisering, eksempelvis kan vannrett polarisering være ener og loddrett null, kan man ikke finne ut av noe om polariseringen uten å forstyrre fotonene.

Fotonmanipulering og andre trylletriks

Martin Suda og Stefan Schauer ved ARC innrømmet at man kan bytte ut visse fotoner. Det handler om såkalte ”man-in¬-the-middle-attack”, at hackeren går inn i informasjonsflyten og manipulerer det som skjer.

Også folk i Norge er frempå i skoene innen kvantekryptering. Vadim Makarov ved NTNU mener å ha funnet en metode for å styre fotonflyten uten at det merkes, en metode som bruker laser og som for spesielt interesserte er beskrevet i mer detalj i en artikkel i New Scientist .

Skeptiske Schneier peker på at krypteringssystemer aldri er sterkere enn sitt svakeste ledd. Kryptering er det sterkeste leddet, men svake ledd finnes der informasjon går ut og inn av krypteringssystemet. ”Jeg synes ikke det er verdt å betale for, og jeg kan ikke tenke meg andre enn et fåtall teknofile kjøpe og ta i bruk dette,” skriver han.,

Så kvantekryptering viser seg å kanskje ikke bli noe mer enn et imponerende teknisk show. At noen skal gidde å bruke det i praksis vil trolig avhenge av at teknikken blir billig nok og at brukerne ser forbi det svakeste leddet. Det er tross alt ikke alle som har kompetanse til å hacke fotoner.

Les om: