Vi kan få anonyme bompasseringer

Norske bomringer skal ikke lenger lagre data om alle som passerer.

Publisert Sist oppdatert

Hver gang du passerer bomstasjonen, registreres du for faktureringsformål via Autopass-brikken. Det lagres dato og tidspunkt for passering, i tillegg til en kode for bompengeanlegget.

Etter hvert som bomstasjonene i stadig større grad blir automatiske og de manuelle bodene legges ned, nærmer deg seg umulig å ferdes i bil på anonymt vis.

Dette bekymrer personvernforkjempere. Trafikanters bevegelsesmønster kan kartlegges i detalj, opplysningene kan få en bredere bruk enn det opprinnelige formålet, og i tillegg foreligger det som alltid en fare for spredning av informasjonen.

Lagres i minimum tre døgn

I Oslo er det ikke lenger mulig å betale i manuelle boder, og mange andre regioner har fulgt etter. Kristiansand var sist ut med sitt helautomatiske system 11. januar i år.

Passeringene lagres i opptil tre måneder før faktura sendes ut. Dersom du ikke har en Autopass-brikke, blir det tatt bilde av bilen og faktura blir sendt eier av bilen uten ekstra gebyr.

Fra før finnes det en såkalt sporingsfri løsning, der data slettes rimelig fort – men ikke fort nok for å kunne kalle det anonymt. Persondata må av hensyn til gjennomføring av transaksjonen lagres opptil 72 timer, og derfor anses det ikke som et reelt anonymt alternativ.

I startfasen

I flere år har det blitt jobbet for en anonymiseringsordning for bompasseringer. Nå nærmer prosjektet seg ferdig med fase 2, der ulike aktuelle løsninger vurderes.

Et notat fra Statens vegvesen til de øvrige involverte statlige partene - Samferdelsdepartementet, Fornyingsdepartementet, Vegdirektoratet og Datatilsynet - skisserer to mulige løsninger, hvorav den ene anbefales.

Enten må alle dagens utstedere med forskuddsprodukter også tilby en anonym avtale, eller så får én enkelt utsteder muligheten til dette.

Uansett skal anonyme brukere få samme generelle brikkerabatt som ikke-anonyme, og også anonyme brukere skal kunne tegne tilleggsavtaler med andre selskaper.

Statens vegvesen anbefaler alternativet med kun én utsteder av anonyme avtaler. Samferdselsdepartementet støtter dette, ifølge en brevutveksling med Vegvesenet.

Det er imidlertid ikke sikkert at noen av alternativene blir valgt når saken behandles i midten av mars.

Ett selskap

Det finnes mange bomselskaper i ulike regioner i Norge. I Oslo og omegn råder Fjellinjen, som eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vegvesenet ser det som trolig at Oslo blir kommunen med flest anonyme brukere, men Fjellinjen er den eneste aktøren som ikke kan tilby en anonym avtale, fordi de kun etterfakturerer.

Det betyr at Oslo-folk som vil ha total anonymitet, i så fall må tegne avtale med annet selskap, for så å bestille Fjellinjen som tilleggstjeneste.

- Godt stykke på vei

Arbeidet mot anonymisering av bompengeringen er blant annet fundamentert i Stortingsmelding 16 - 08/09, kapittel 14, som gjennomgår en rekke samferdselsområder som utfordrer personvernet, slik som tidligere Computerworld-omtalte Ecall og elektroniske billetter som benyttes i kollektivtransporten.

Om bakgrunnen skrives det: «Økt bruk av ikt vil bidra til overskuddsinformasjon som vil kunne medføre at trafikanters bevegelsesmønster i detaljert grad kan kartlegges, både i og mellom sektorer. Resultatet vil kunne være at personopplysningene får en videre bruk og spredning enn forutsatt.»

Og «Ekomregelverket utfordres i stadig økende grad av andre sektorers behov for å kunne utføre tiltak som skal forebygge og bekjempe kriminalitet. Ønsket om å lagre elektroniske data, særlig for bruk i politiets arbeid, er en utfordring for personvernet».

Hva med kunder som hevder seg feilfakturert? Skattedirektoratet og Personvernnemda mener opplysningene bør lagres i ti år. Les videre på neste side!