Vil ha 700-båndet til nødnettet

Vil ha 700-båndet til nødnettet

Tor Helge Lyngstøl mener 700 MHz-frekvensen, som blir ledig i 2021, er indrefileten.

- 700-frevkensene er selve indrefileten, alle kommer til å sikle på dem, sier Tor Helge Lyngstøl, sjef i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og med det ansvarlig for nødnettet.

Telenor, Netcom, Tele2 og kanskje Ice eller utenlandske aktører, hvem vet, kommer alle til å være gira på 700-båndet, når de frigis fra Norges televisjon i 2021 - om ikke før.

Men DNK er selv fysen på litt frekvens her - eller i alle fall for at disse frekvensene skal bli behandlet på det vis en indrefilet bør behandles. 700 er utpekt som et prima bånd for Tetra-LTE, høyastighets dedikert nødnettbredbånd.

- Det er det eneste nettet siden 800-båndet der du kan bygge skikkelig dekning med et akseptabelt antall basestasjoner, sier Lyngstøl.

Ikke i hele landet

Nå ser ikke Lyngstøl for seg at DNK med en perfekt skjært bit av 700-båndet kommer til å bruke den landet rundt - det ville i så fall krevd flere baser for å gi dekning i alle Norges kriker og kroker, som ville ført til enda høyere omkostninger for et allerede overskredet nødnett-prosjekt.

Om han skal spå fremtiden ser han heller for seg et slags samarbeid der man kan dele på frekvensene. DNK har utpekt 22 større byer i landet som har et særlig prioritert fokus i utbyggingen, her kunne DNK tenke seg å tilby sin egen LTE, med de krav de har på seg til robusthet og det hele.

Så kan operatørene kanskje bruke de samme frekvensene i byer DNK ikke har på VIP-lista si. Der kan DNK inngå en avtale med en operatør, eller eventuelt en roaming-avtale med alle.

Men det viktigste for Lyngstøl når det gjelder frekvensverdens indrefilet, er at Post- og teletilsynet ikke ukritisk deler dem ut, helt uten krav.

For at DNK i det hele tatt skal ha nytte av dem via kommersielle aktører, er det et must at operatørene i så fall legger inn de Tertra-spesifikke delene i LTE-standarden, som er forventet å være helt på plass om rundt et år, i sitt utstyr.

Vil ha bedre backup

Dette er særlig snakk om enhet-til-enhet-helt-utenom-basestasjon-kommunikasjon, såkalt direktemodus, og gruppefunksjon - nødetatene setter ved behov opp egne talegrupper. DNK tør ikke satse på at operatører som får ressurser i 700-båndet velvillig implementerer slik funksjonalitet, ettersom Nødnett-brukere vil utgjøre en forsvinnende liten andel av brukere i de kommersielle nettene.

Lyngstøl kunne også tenke seg at det blir stilt krav til ting som strøm-backup på de kommersielle basestasjonene, som er viktig for DNK. Mange basestasjoner i de kommersielle nettene har ålreit nødstrøm, men ikke absolutt alle. Telenor har for eksempel 7000 basestasjoner i landet, og om alle disse skulle ha strømreserver i 48 timer hadde det tatt en enorm jafs av pengebingen.

- Det er viktig for nødnettet at vi ikke mister kommunikasjonen når alle andre gjør det. Derfor må vi vite hva operatørene gjør. Legges alle eggene over til det kommersielle markedet helt uten krav, sitter vi igjen med et ikke-robust nett som vi ikke har kontroll over. Nei, hvis 700 går ut på auksjon må vi ha en slags kontroll, det bør være noen forpliktelser, sier han.

700 er toget som står igjen nå som 800-båndet snart - og etter mye om og men - skal ut på auksjon. Det finnes ikke krav som gjør DNK tilfredse relatert til 800-auksjonen.

- Staten må ta hensyn til «public safety» i 700-båndet, poengterer Lyngstøl.

Fikk til mye på ISDN

DNK hadde torsdag seminar om data i nødnettet. Dette med LTE over Tetra er fortsatt et stykke frem i tid. I LTE-standard 12 er det foreslått å innlemme de Nødnett-spesifikke kravene, men 12-versjonen er først anslått fryst i juni neste år. Erfaringsmessig tar det da ett til to år før brukerutstyret tar høyde for standarden. Så noe slikt skjer neppe før 2020. Og frekvensene er jo strengt tatt ikke ledig før i 2021.

Enn så lenge er DNK i gang med et prosjekt rundt TEDS, Tetra-Enhanced Data Services. Båndbredden er dog begrenset på dette, selv om støtten for ting som databaseoppslag eller utsending av bilde lar seg gjøre.

- Det er ikke så forferdelig lenge siden de fleste av oss hadde ISDN-linje. Vi fikk da til ganske mye på det også, og får vi det i kjøretøyene er vi et stykke på vei, påpeker Lyngstøl.

Han understreker at tale alltid kommer i første rekke

- Det er jo ikke som om du begynner å knote med Ipaden når noe skjer, påpeker han.

- Så inntil videre vil vi kjøre TEDS eller over kommersielle nett på vanlige vilkår. Det tror jeg er det som vil skje i første omgang.

Les om:

Sikkerhet