Vil ha digitale menneskerettigheter

Vil ha digitale menneskerettigheter

Rogaland Venstre mener dagens regelverk ikke klarer å ivareta enkeltmenneskets behov og rettigheter i en digital verden.

Rogaland Venstre har observert Snowdens avsløringer av NSA overvåking, og hvordan Big Data brukes til å tegne et komplekst bilde av enkeltpersoner og deres bevegelser i den digitale sfæren.

Vil kartlegge datainnsamling

- Det har vært en del hendelser som har vist offentligheten litt av mulighetene og systematiseringen i databransjen, begynner Jan Erik Søndeland, nestleder i Stavanger Venstre.

Han mener vi er nødt til å sette oss selv litt på vakt, for ny bruk av data koblet med den massive andelen av befolkningen som er på nett og legger igjen digitale spor over alt. Det er heller ikke bare totalitære stater som lar seg friste av det massive potensialet som ligger i datainnsamling og bruk av Big Data.

- Ivaretakelse av personvernet er en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn. I den digitale tidsalderen er det derfor helt nødvendig at vi også ivaretar de digitale menneskerettighetene. Feiler vi på dette vil vi i neste omgang ende opp med et samfunn vi ikke ønsker, sier Søndeland.

Det Rogaland Venstre foreslår nå, er en gjennomgang av eksisterende lovverk med tilhørende kontrollmekanismer for å møte de nye utfordringene. Søndeland, som i det daglige er sivilingeniør i telekom-bransjen, viser til at dagens personopplysningslov bygger på et EU-direktiv fra 1995 som er blitt helt utdatert som følge av den teknologiske utviklingen.

- Vi har et lovverk som ikke tar høyde for utfordringene vi har i dag, påpeker Søndeland.

Men Norge står ikke alene når det gjelder utfordringer rundt digitale rettigheter og personvern, og det kan være gunstig å søke samarbeid med andre, eksempelvis de andre nordiske landene. Dessuten må det tas hensyn til EU, som nå har lagt frem en ny personvernforordning på høring. Her er det blant annet foreslått å opprette et nytt felles personvern-organ for medlemslandene.

- Jeg tror ikke det er fornuftig at Norge skal føre egen kontroll på dette. Det er veldig viktig å være klar over at det ligger store økonomiske og sikkerhetspolitiske insentiver tilgjengelig for de som er villige til å misbruke data. Dermed vil det kreve uforholdsmessig store ressurser om vi skulle sikre oss selv på egenhånd, mener Søndeland.

Internasjonale utfordringer

Digitale rettigheter og personvern er komplekst, både juridisk, lovmessig og teknisk, og det krever store ressursser. Snowden-saken har spesielt bidratt til å sette saken i fokus, også for borgere. Slik det er i dag er det nemlig lite å hente når det gjelder internasjonale lovverk for bruk av slike data, selv om de fleste har nasjonale lover og regler på plass.

En del av problemeet ligger nettopp i dette med internasjonale regler på den ene siden og nasjonale på den andre, med det praktisk sett transnasjonale internettet i midten. For øyeblikket går eksempelvis brorparten av norsk nettrafikk mot servere som ikke er plassert innenfor Norges grenser via Sverige.

Ettersom söta bror har en ganske annen tilnærming til overvåking av sine datalinjer enn her i Norge, kan vi egentlig bare forvente at trafikken på en eller annen måte avlyttes. Sverige har høy kompetanse på overvåkning, Søndeland mener at landets samarbeid med utenlandsk etterretning innebærer at det per idag ikke finnes garantier for hvordan norske data behandles.

- Sverige har vært mer frisluppent når det gjelder overvåking gjennom FRA-loven, som gir myndighetene spill til å gjøre nesten hva de vil med data som passerer gjennom Sverige, sier Søndeland.

Oppfordrer til samarbeid

Søndeland minner også om at Venstre har gått inn for å legge utenlandskabler for nett, både for redundans men også sikkerhetsmessig. For det kan være vanskelig for et lite land som Norge å plassere all data innenfor egne grenser i en global digital økonomi mener han.

Da kan det også være gunstig å tenke på samarbeid med andre land, kanskje spesielt med våre nærmeste naboer i Norden. I hvert fall etter en skikkelig utredning om digitale utfordringer og gamle lover.

- Et nordisk samarbeid kan høres bra ut, men det kan være vel så fornuftig å se til EU. Til syvende og sist blir dette et sikkerhetspolitisk spørsmål, påpeker Søndeland.

Da er det også viktig å huske på at ettersom Norge ikke er medlem av EU, så har staten liten eller ingen påvirkningsmulighet i direktiv og forordninger, men må adoptere dem likevel, så og si uendret, på grunn av EØS-avtalen.

Det ønsker Venstre at myndighetene tar litt tak i, før det er for sent.

- Det er vanskelig å endre EU-lovverket etter det er vedtatt. Derfor er det helt avgjørende at vi tar tak i dette nå. Gjennom medbestemmelse og samarbeid vil vi kunne sikre de digitale menneskerettighetene våre. Alternativet er at vi mister råderetten, og det er selvfølgelig ikke noe vi ønsker, avslutter Søndeland.