Viser fingeren til PIN

Undersøkelse antyder at nordmenn gjerne bytter PIN-kode med fingeravtrykk.

Publisert Sist oppdatert

Biometri går ut på å identifisere mennesker ved hjelp av biologiske mønstre som for eksempel fingeravtrykk, ansiktsform, iris i øyet og mønster i blodårer. Teknologien er helt klart på fremmarsj, og Ole Marius Steinkjer i Steria mener biometrisk teknologi kan være et svært godt alternativ til dagens bankkort med PIN-kode.

3650 respondenter fra seks europeiske land deltok i en undersøkelse om biometri, hvorav 70 fra Norge. Undersøkelsen er gjennomført av Steria.

Blant de norske respondentene er 43 prosent positive til å vrake PIN-koden på bankkortet til fordel for biometri, mens 21 prosent sier nei. Ellers i Europa, er det franskmenn som er mest positive, med 52 prosent støtte for en biometrisk løsning. Tyskerne er på sin side mest skeptiske, med 41 prosent som sier ja til fingeravtrykk.

- De siste årene har vi sett mange eksempler på kriminelle miljøer som spesialiserer seg på å lure folk for bankkort og -kode. De vil få det mye vanskeligere dersom dagens kodebaserte sikkerhetssystem erstattes med for eksempel skanning av blodårer, påpeker Steinkjer.

Hva med sikkerheten

I følge undersøkelsen, er de fleste europeere er positivt innstilt til biometrisk informasjon for å få tilgang til områder som krever sikkerhetsklarering. I Norge sier 53 prosent ja til dette, mens 17 prosent sier nei. Frankrike har igjen flest positive, med hele 77 prosent som synes det er helt greit. Danskene følger like bak med 75 prosent.

- Teknologien brukes også i forbindelse med asylsøknader. Etter hvert har biometri blitt mer vanlig på alt fra apoteker til treningsstudioer. Det er ikke lenger en teknologi kun politi og grensemyndigheter bruker, forteller Steinkjer.

Seniorrådgiver Knut Øvregård i Nasjonalt ID-senter mener biometridebatten gjerne preges av frykt for at teknologien kan innskrenke borgernes rettigheter, som retten til fri bevegelse og personvern.

I andre deler av verden er synet på biometri ofte et annet. I enkelte land brukes for eksempel biometriske data for å få tilgang til å stemme ved valg, tilgang til sosiale rettigheter og finansielle tjenester.

I Norge brukes biometri i dag i pass samt i oppholdskort for utlendinger.

- Systemet vi har for registrering av innbyggeres identitet er i stor grad bygget på tillit og en sikker fødselsregistrering. I 2011 var 53 prosent av dem som ble registrert i Folkeregisteret med personnummer, født et annet sted enn i Norge. Dette gjør at det blir viktig å kunne låse fast identiteten til noe som ikke kan endres. Biometri vil bidra til at identitet blir lettere å verifisere og vanskeligere å misbruke, avslutter Øvregård.